http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com
<< Forrige
Neste >>

 

Økonomisk status og tidligere års prioriteringer

Ved utarbeidelsen av økonomiplan 2017-2020 stod fylkesrådmannen overfor store utfordringer ved at vårt kraftselskap Vardar AS ikke kunne levere utbytter på nivå med tidligere år. Følgelig ble det vedtatt en rekke innsparinger i budsjettet som kom i tillegg til tidligere runder med innstramninger i administrasjonen og på utviklingsavdelingen. Samtidig ble det et mål å gjøre oss mindre avhengig av fremtidige utbytter fra Vardar da utbyttene antas å svinge mer enn tidligere. I 2017 har det pågått et betydelig arbeid med å implementere og følge opp vedtatte innsparinger. 

Tabellen viser innstramninger i sektorenes driftsrammer målt fra vedtatt 2015-budsjett. I tillegg kommer reduksjoner i investeringsrammene til fylkesveger.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fylkestinget har over flere år prioritert samferdsel og utdanning, mens regional utvikling (ekskl veger) og administrasjon har vært nedprioritert. I statens rammefinansiering av fylkeskommunene legges til grunn at hver fylkeskommune har behov for en viss finansiering til hvert av sine hovedansvarsområder; særlig spesifisert ved utdanning, fylkesveger, kollektivtransport og tannhelse. Området regional utvikling har ingen spesifikk kostnadsnøkkel i inntektssystemet. Ifht statens beregninger av vårt utgiftsbehov (basert på objektive kriterier), bruker vi mer penger på samferdsel enn vi mottar gjennom inntektssystemet. På utdanning og tannhelse bruker vi omtrent samme ressursinnsats som de statlige forutsetninger. Med fylkeskommunens samferdselsinvesteringer har Buskerud satset mye sammenliknet med øvrige fylker i Statens vegvesen region sør. Mens fylkeskommunene Vestfold og Telemark kun investerer marginalt mer enn rammen for rentekompensasjonsordningen, hadde Buskerud i vedtatt budsjett for 2017 planlagt med betydelig beløp utover dette av egne midler; 218 mill kr ekskl mva. 

Figur viser reell utvikling i sektorenes rammer i prosent med utgangspunkt i 2010. 

 

Den reelle inntektsveksten har vært fallende de siste årene. I 2016 ble det positiv vekst grunnet god skatteinngang på slutten av året. Det samme ser ut til å bli resultatet for 2017. Figuren viser negativ realvekst i budsjettet for 2017. Det er før en oppjustering i 2. tertial som følge av bedre vekst enn budsjettert.

Fylkeskommunens økonomiske rammer avhenger i stor grad av befolkningsveksten, særlig aldersgruppen 16-18 år. Denne aldersgruppen har vist flat utvikling siste år, og økningen i fylkeskommunens rammer har vært begrunnet med ønske om opprusting av fylkesvegene. Utbytte fra Vardar AS har imidlertid gitt en ekstra liten handlefrihet i Buskerud fylkeskommune. I 2017 er det budsjettert med 0 i utbytte. 

Pr 2. tertial 2017 varslet sektorene en samlet besparelse på ca 50 mill kr, men mye av avviket er bundet for utbetaling i 2018 eller forutsatt brukt til å dekke budsjettutfordringer i 2018. Budsjettanslaget for skatt økes med 36 mill kr basert på regnskap pr august og opplysninger fra statsbudsjettet. I forslag til statsbudsjett øker regjeringen skatteanslaget for 2017 for kommunesektoren med 4 mrd kr, herav 635 mill kr for fylkeskommunene. For Buskerud fylkeskommune utgjør dette ca 33 mill kr, altså 3 mill kr mindre enn oppjusteringen i 2. tertial.

Samlet sett ser det ut til å bli et positivt resultat også i 2017. Sektorbudsjettene er da styrket med overført resultat fra 2016 på til sammen 72 mill kr (i hovedsak en videreføring av resultat fra 2015 på 76 mill kr).

 

Statsbudsjettet for 2018

 

I forslag til statsbudsjett for 2018 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren:

 

Frie inntekter

Kommunesektorens realvekst i frie inntekter er anslått til ca 3,8 mrd kr (1,0%) i forhold til inntektsnivå i 2017 slik det er anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB).

Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7% i 2018 i forhold til anslag på regnskap for 2017. Med en deflator på 2,6%, er den reelle veksten så vidt positiv med 0,1%. Den svake realveksten skyldes blant annet økning av skatteanslaget for 2017. 

Samlet for fylkeskommunene økes de frie inntektene med 200 mill kr hvor 100 mill kr øremerkes fylkeskommuner med ansvar for ferge- og båtruter (Buskerud fylkeskommune får 0,1 mill kr pga Svelvikferga). Inntektsveksten er redusert med 100 mill kr ifht anslag i kommuneproposisjonen. 

 

Økte frie inntekter for Buskerud fylkeskommune:

"Ordinær vekst" i frie inntekter
ca 5,0 mill kr (andel 5,0% av 100 mill kr)
Andel ferjemidler 0,1 mill kr  
Totalt ca 5,1 mill kr  

 

I tillegg er det andre justeringer i rammen:

Revidert kostnadsnøkkel (ferje)

Uttrekk fagskole -> statstilskudd

Korreksjon statlige/private skoler

Utvidet rett til vgo for innvandrere (helår)

Økt lærlingtilskudd 2017 (helårsvirkning)

Diff arb.avg: trekkes ut skjønn

Økt mva for transportsektoren (fra 10% til 12%)

Overgangsordning endring IS 2015 /krit.data 2018

-7,0 mill kr

-23,7 mill kr

12,4 mill kr

3,2 mill kr

1,2 mill kr

-0,3 mill kr

 9,0 mill kr

13,3 mill kr

 

Regionale midler (kap 13.50) på statsbudsjettet reduseres nominelt med 5,06 mill kr. (fra 28,78 mill kr i 2017 til 23,72 mill kr i 2018). En stor andel av de regionale midlene er bundet opp til bestemte formål gjennom føringer fra Stortinget. Av den frie disponible delen av regionale statstilskudd utgjør reduksjonen over 70%.

Regjeringen foreslår å ikke videreføre investeringsrammen for fylkesveger med rentekompensasjon. Buskerud fylkeskommune har forutsatt en videreføring på 92 mill kr årlig i investeringsramme. Det gis kun tilskudd for tiltak som allerede er gjennomført.

 

Lønns- og prisvekst 

Lønns- og prisveksten fra 2017 til 2018 er anslått til 2,6%, herav lønn 3,0% og pris 1,8%. Fylkestinget vedtok tidligere i år ny innkjøpsstrategi. Fylkesrådmannen arbeider med forslag til handlingsplan. Fylkesrådmannen mener at gjennom bedre innkjøp kan fylkeskommunen oppnå vesentlige besparelser. Fylkesrådmannen foreslår at enhetene totalt får en krav om innkjøpsbesparelser på totalt 3 mill kr i 2018. Teknisk gjøres dette ved at enhetene ikke gis full priskompensasjon i budsjettforslaget for 2018.

 

Skattøret

Det fylkeskommunale skattøret foreslås uendret på 2,65 % i 2018. Skatteandelen av totale inntekter utgjør 40 %.

 

Rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak

Rentekompensasjonsordningen for skoler er fullt ut implementert i perioden 2009 – 2016 med 15 mrd kr. Denne ordningen er nå avsluttet, og regjeringen gir tilskudd i 20 år for tiltakene som ble gjennomført i perioden. 

For fylkesveger var det i Nasjonal transportplan som ble vedtatt av Stortinget i juni lagt inn at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak skulle fortsette videre, med en kostnadsramme for staten på 2,8 mrd kr i NTP-perioden (renteeffekten). I statsbudsjettet foreslår regjeringen at det IKKE gis ny investeringsramme for 2018. Regjeringen gir kun tilskudd for tiltak gjennomført før 31.12.17. Renteeffekten av dette for Buskerud fylkeskommune er ca 0,7 mill kr for 2018, økende til nesten 9 mill kr i 2021.

 

Økonomiske utfordringer, muligheter og endringer i perioden 2018 – 2021

 

Fylkesrådmannens forslag til budsjett bygger på inntektsforutsetninger i statsbudsjettet. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) utgjør grunnfinansieringen. De frie inntektene blir fordelt mellom fylkeskommunene etter kriterier i inntektssystemet, og ved fastsettelse av skattøret. Kapitalinntekter kommer i tillegg til skatt og rammetilskudd og er ikke gjenstand for utjevning. 

Årets budsjettarbeid har ikke på langt nær vært så krevende som fjorårets arbeid med å dekke inn sviktende utbytter fra Vardar mm. Men budsjettarbeid handler alltid om å sørge for at disponible midler planlegges brukt på en måte som gir best mulig tjenester til innbyggerne. Derav følger også forslag til endringer.  

Se egne kapitler om sektorbudsjetter for beløpsmessige detaljer og nærmere omtale av punkter listet opp under.

 

Hovedutfordringer i budsjettarbeidet:

  • Svakere realvekst i frie inntekter enn forutsatt
  • Statlig omdisponering av midler til fylkeskommuner med ansvar for båt- og fergetransport (I forslag til statsbudsjett skjer imidlertid andre endringer som mer enn oppveier sviktende ordinær vekst i rammen til fylkeskommunene. Dette gjelder positiv korreksjon for elever i private og statlige skoler, omfordelingsvirkninger/overgangsordning fra endringer i inntektssystemet fra 2015 samt bedring i kriteriedata/demografi for Buskerud fylkeskommune). 
  • For høy fremtidig realvekst i økonomiplanen 2017-2020
  • Lavere finansinntekter
  • Krav til økt minimumsavdrag i ny kommunelov (under behandling i Regjeringen. Finansiert med økt avdrag fra Vardar AS) 
  • Inndekning av tidligere politiske vedtak
    - Fagskole
    - Temaskole Strømsø (kunst og arkitektur)
    - Grønt fagsentero Kulturminner (Kulturminnekompasset)
    - Olympiatoppen
  • Fortsatt noe usikkerhet ved gjennomføring av enkelte vedtatte innstrammingskrav i utdanningssektoren
  • Gjeldsvekst og behov for høyere egenfinansiering i investeringsbudsjettet (delfinansiert med økt avdrag fra Vardar AS)
  • Pensjonskostnader, økende avskrivning av premieavvik • Statsbudsjett: Avslutning av investeringsordning for fylkesveger med renterefusjon (gamle lån blir betjent)
  • Statsbudsjett: Reduksjon av regionale utviklingsmidler

 

Nye prioriteringer:

  • Økt satsing på samhandling mellom skole/arbeidsliv – frie midler
  • Oppfølging av økt finansiering av Fagskolen i april 2017 samt økte utstyrsmidler
  • Fullfinansiering av diverse leieforhold i utdanningssektoren
  • Utvide kapasitet på internatet på Rosthaug vgs
  • Styrking av utdanningssektorens budsjett
  • Økt kapasitet innenfor regionalt planarbeid
  • Forskuttering av Buskerudbypakke 2 - tiltak 2018/19 (drift av elektriske busser og trafikksystemer)
  • Prøveprosjekt med førerløse busser på Kongsberg• Noe styrking av vaktmesterfunksjonen knyttet til oppføling av bilpark
  • Midler til intern jobbing med regionreformen i tillegg til statstilskudd
  • Kompensasjon for flere pasienter i tannhelsetjenesten og økt bruk av IKT
  • Delvis kompensasjon for statens manglende videreføring av investeringsramme for fylkesveger
  • Kompensasjon for statens reduksjon av regionale utviklingsmidler

 

Løsninger og finansiering: 

  • Finansposter (12,1 mill kr i 2018)
    - Endret renteprofil og noe likviditetsmessig tilpasninger i investeringsbudsjettet
    - Reversering av tidligere planlagte fondsjusteringer
    - Inntektsføring av tidligere avsatt realvekst
    - Ikke videreføre økt egenkapitalinnskudd i egen pensjonskasse, ref reform
  • Sektorer (15,4 mill kr i 2018) 
    - Planlegge for økt antall elever pr klasse (27-> 30) på Drammen vgs og Ringerike vgs (2019/20). Avsatt midler i investering til bygningstilpasninger.
    - Planlegge for økt antall elever pr klasse (15 -> 20) Elektro (2019/20). Avsatt midler i investering til bygningstilpasninger.
    - Planlegge igangsettelse av prosjekt for samling og bedre koordinering av spesialundervisning i nedre Buskerud. Ikke budsjettert virkning.
    - Noe bruk av planlagt mindreforbruk fra 2017 for utvikling og utdanning
    - Redusere tilskudd til Studieforbund
    - Tilpasse budsjettet for Svelvikferja
    - Bedre finansforvaltning
    - Reell sykelønnsbudsjettering
    - Bedre innkjøpsstyring
    - Avvikle/justere seniorordning og andre avtaler (Ikke budsjettert virkning)
    - Andre tilpasninger 

 

Økonomisk handlefrihet uttrykt ved noen nøkkeltall

 

Netto driftsresultat

Finansiell styrke i kommuneregnskapet måles tradisjonelt ved netto driftsresultat. Resultatet viser hva man kan benytte som egenfinansiering i investeringsbudsjettet, og hva som kan avsettes som buffer til fond. I kommunalt regnskap utgiftsføres ikke avskrivninger, men avdrag. Følgelig vises for lave kostnader i regnskapet knyttet til våre anleggsmidler. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et nivå på netto driftsresultat på minst 4 % over tid for at formuesverdien ikke skal svekkes. Netto driftsresultat i budsjettforslaget er 4,5 % i 2018 og i gjennomsnitt 2,2% i perioden 2019-2021. 

 

Gjeldsgrad/egenfinansiering

Jo større gjeldsgraden er, jo større er risikoen for uhåndterbare kostnadsøkninger ved renteøkning. Hvis rentenivået øker med 1 %, betyr dette ca 34 mill kr i brutto økte rentekostnader i 2021. I 2018 vil en brutto økning være ca 24 mill kr (lavere netto konsekvens grunnet økte renteinntekter). Det vil alltid være en prioritering mellom økte driftsbudsjetter og økt egenfinansiering i investering. I dette budsjettet er gjeldsgraden i 2018 102 % av brutto driftsinntekter, økende til 127 % i 2020. Målet er at gjeldsgraden skal være lavere enn 120% av samlede driftsinntekter (frie inntekter pluss øvrige driftsinntekter)

 

Driftsfond 

Det vises til beskrivelse av usikkerhet i innledningskapitlet. For å takle usikkerhet og endringer i løpet av året, må fylkeskommunen ha et solid driftsfond. Fylkesrådmannen foreslår et nivå på fondet på ca 125 mill kr pr 31.12.21. Dette er ikke et årlig beløp, men et engangsbeløp. Eksempelvis vil et fond på 100 mill kr kunne bli tømt hvis vi skulle få en varig inntektssvikt på 25 mill kr pr år i økonomiplanperioden uten at det gjennomføres andre tiltak. Driftsfondet skal være en buffer mot svingninger i skatteinntekter, endrede statlige finansieringsforutsetninger, renteøkninger, pensjonskostnader og evt andre avvik i driften. Fondet bør ha en størrelse på minst 5% av frie inntekter.

 

Risiko i budsjettet


Fylkesrådmannen har ikke kunnet ta høyde for all risiko forbundet med fremtidig økonomisk planlegging. Det vises til tabell over risikoer i innledningskapitlet

 

Finansiell utvikling


Status

Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for Buskerud fylkeskommune sammenlignet med Østfold og Akershus fylkeskommuner samt landet utenom Oslo.

 

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter forventes å øke fra budsjett 2017 til budsjett 2018. Brutto langsiktig gjeld pr. innbygger forventes å bli stabilt fra budsjett 2017 til budsjett 2018.

 

Lånegjeld

Pr. 31.12.21 vil Buskerud fylkeskommune ha 4 454,8 mill kr i gjeld (ekskl. pensjon) etter forslagene i budsjettet. Se tabellen nedenfor.

 

Lånegjelden vil øke vesentlig i langtidsperioden, i hovedsak grunnet investeringer i skolebygg og veger.

 

Renter og avdrag

Renteutgiften i 2018 er beregnet til 77 mill kr og forventes å stige til ca 112 mill kr frem mot 2021 som følge av økt gjeldsbelastning og noe økt rentenivå. Avdragene vil også øke.

 

Renteutgifter

I økonomiplanen er det på nye lån lagt til grunn 1,60 % på lån med flytende rente i 2018, økende til 2,5 % i slutten av perioden. Denne renteutviklingen er også lagt til grunn for eksisterende lån etter at rentebindingsavtalen har utløpt. Ca. 35 % av låneporteføljen var rentebundet pr. 2. tertial 2017.  

 

Avdragsutgifter

Som vi ser av figuren over, vil avdragsutgiftene øke fra ca. 131 mill kr i 2018 til over 154 mill kr i 2021. Årsaken til denne økningen er økt investeringstakt i planperioden. Avdragene tilfredsstiller kravene til minimumsavdrag i dagens kommunelov. Det forventes at kravene til avdrag vil øke i ny kommunelov.

 

Renteinntekter

Buskerud fylkeskommunes bankavtale med DNB utløp den 31.08.2017. Ny bankavtale er nå på plass. DNB ble vinneren av anbudskonkurransen. Rentepåslaget(marginen) på innskudd ble redusert fra 0,93 prosentpoeng til 0,36 prosentpoeng. Dette betyr mindre inntekter på innskuddene som Buskerud fylkeskommune har i banken. Det vil igjen bli mer lønnsomt å søke etter alternative plasseringer i pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Vi har derfor nedjustert innskuddsrenten på midler stående på konsernkontoen. 

Det forutsettes renteinntekter av innestående midler på fylkeskommunens konsernkonto, til en rente på 1,36 % økende til 2,19 % i perioden. 

 

Pensjonskostnader

Buskerud fylkeskommune budsjetterer pensjonskostnader to steder i budsjettet. Ordinær premie budsjetteres på enhetenes budsjetter, mens reguleringspremie og premieavvik budsjetteres på sentralt ansvar. Det betyr at enhetene ikke påføres risiko med den usikre delen av pensjonskostnadene.

For 2018 har Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse varslet økt premie til 14,3 %. I tillegg belastes alle enheter med 1,3 % av lønnsmassen for å dekke fylkeskommunens kostnader til AvtaleFestet Pensjon. Statens pensjonskasse (pensjonsordning for pedagogisk personell) har varslet økning av premie fra 12,05 % til 13.0 % inkl AFP. Årsaken til økningene er forventning om høyere reallønnsvekst de neste årene. Alle enheter blir kompensert for kostnadsøkningen med totalt 9,7 mill kr. På grunn av premieavviksordningen vil økningen i hovedsak blir avveid mot høyere premieavvik i 2018. Den sentrale posten for pensjonskostnader er redusert tilsvarende.

Statens pensjonskasse endrer også sine faktureringsprinsipper i 2018. I utgangspunktet skal ikke totalsummen som fylkeskommunen betaler for pensjon til lærere endres, men fylkeskommunens risiko økes. Tidligere ble fylkeskommunen fakturert løpende gjennom året for antatt lønnsvekst, og staten tok risiko for eventuelle avvik mellom antatt og virkelig lønnsvekst. Nå er det SPKs kunder som må ta denne risikoen selv.

 

Egenkapital til Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse

Fylkesrådmannens arbeid med å gjennomføre anbud på pensjonstjenester ble avsluttet i sommer pga fylkestingets omgjøring av tidligere igangsettingsvedtak. Pensjonskassetjenester vil nå bli sett på i sammenheng med etablering av Viken. Ett av argumentene for å vurdere anbud, var mulighetene til å frigjøre bundet egenkapital i nåværende pensjonskasse. Selv om anbud nå ble utsatt i påvente av Viken, foreslår fylkesrådmannen at tidligere årlig budsjettert egenkapitalinnskudd på 5 mill kr tas ut. 

Styret pensjonskassa har gjort følgende vedtak:

«Med bakgrunn i BFKPs finansresultater og bufferkapitalsituasjon pr. 31.03.17, og for å støtte veksten i pensjonskassens biometriske risiko, vedtar styret å anmode Buskerud fylkeskommune om et årlig egenkapitalinnskudd på 3,0 mill. kr i perioden 2018 – 2021.»

 

 

<< Forrige Til toppen Neste >>

Publisert 1. november 2017, oppdatert 2. november 2017.