http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com
<< Forrige
Neste >>

 

Samletabell med trendpiler

Samletabell med trendpiler
Kilde: H&H, *KDA er et nytt utdanningsprogram fra 2016/17 og siden vi viser de ferskeste tallene fra elevundersøkelsesindikatorene er det kun her vi har tilgjengelig tallgrunnlag å vise i denne tabellen. Dataforklaring

Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag

Gjennomsnittlig karakter for skriftlig eksamen i fellesfag
Kilde: H&H

Gjennomsnittlig standpunktskarakter i fellesfag

Gjennomsnittlig standpunktskarakter i fellesfag
Kilde: H&H

Karakterpoengsum fra ungdomsskolen

Vi ser av tallene at utdanningsprogrammene studiespesialisering, påbygg, bygg og anlegg og design og håndverk har hatt en positiv økning i karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Positiv økning på studiespesialisering er en trend de siste to årene, og kan skyldes mer fokus på nye undervisnings- og vurderingsformer. Påbygg varierer en del, og kan skyldes elevkullet. Skolen har imidlertid ekstra stort fokus på å etablere gode relasjoner og læringsbetingelser i påbyggsklassene. Bygg- og anleggs-klassene har nær relasjon til en lærer i programfagene, og jobber mye praktisk. Dette kan ha betydning for elever som tidligere har slitt med motivasjon i teorifag. Dette gjelder også design- og håndverk, men her ser vi en relativt stor variasjon fra år til år, noe som kan skyldes variasjon i elevkullet. Når det gjelder elektrofag, helse- og oppvekstfag, medier og kommunikasjon og service og samferdsel, har disse til felles en nedgang i karakterpoengsum. Service og samferdsel har en markant nedgang. Nedgangen i medier og kommunikasjon en trend de siste to årene - men med stor variasjon- dog ikke på fylket. Dette kan skyldes elevkullet og andre lokale faktorer, men også mindre motivasjon for mediefagene generelt. Nedgangen i elektrofagene og helse- og oppvekstfagene er en trend de siste to årene-også i fylket. Det er noe større variasjon i elektrofagene. En mulig forklaring til nedgangen i nevnte fag kan skyldes elevkullene, men man kan ikke utelukke at inntakskriterier kan ha betydning. Nedgangen i Service- og samferdsel (Vg2 IKT servicefag) er markant. Dette kan skyldes elevkullet, og at mange ved Røyken vgs søker kryssløp fra andre utdanningsprogram i Vg1 som ikke nødvendigvis er nær beslektet med IKT fagene.Læringsmiljø Skolen har hatt liten eller ingen utvikling i læringsmiljøindikatorene siden forrige målepunkt i 15/16. Vi er glad over å se at vi skårer høyt på både faglig utfordring og trivsel også de siste årene, noe som kan støtte opp om elevenes motivasjon. Der hvor utviklingen har vært svak, har den vært svak negativ. Læringskultur har en nedgang på 0,2 %. Når vi dykker ned i læringskulturen i de enkelte klasser, ser vi at det noen få som skårer lavt og drar det totale snittet ned. Vi ser det i sammenheng med støtte fra lærere, som også har en svak nedgang. Skolen fortsetter arbeidet med fokus på relasjonsbygging mellom lærer og elev fra skolestart, samt trykk på tydelig klasseledelse.Elevdemokrati og medvirkning har samme resultat som ved forrige målepunkter og er fortsatt på gul minus. Vi forsetter fokus på å styrke elevdemokratiet gjennom mer tett og systematisk arbeid i og sammen med elevrådet.

Læringsresultater

Skolens matematikkresultater har hatt en svak positiv økning ved de to siste målepunkter, med unntak at Matematikk-2P som hadde en svak nedgang på 0,1 % ved siste målepunkt (gjennomsnittskarakterer i skriftlig eksamen). Sammenlignet med gjennomsnittlig standpunkt-karakter, har matematikk her også en positiv økning, med unntak av matematikk-1P som har gått ned 0,4 %. Skolen satser på utvikling i matematikkfagene – ikke minst gjennom samarbeid mellom lærerne og ulike prosjekter som f.eks. mattemaraton og mattematikkmentorer. Norsk sidemål – eksamen har hatt en positiv økning, mens norsk hovedmål – eksamen har hatt en nedgang. Samtidig ser vi en positiv utvikling i standpunktkarakterer i de samme fagene. Dette kan ha sin årsak i at eksamen og standpunkt måler kompetanse på ulikt vis – men det kan også vise en indikasjon på at eksamensforberedelsene kan styrkes noe. Fransk II har hatt et positivt resultat både på eksamen og standpunkt, mens det motsatte gjelder for Tysk II som har en negativ kurve. Dette viser en trendkurve tilbake til 2012, også på fylkesbasis. Årsaken kan være at fokuset på tysk som et viktig fremmedspråk ikke har hatt stort nok trykk- og dermed ført til mindre motivasjon for faget.

Gjennomføring

Vi ser en svak økning på 0,7 % i antall elever som har fullført og bestått skoleåret fra forrige målepunkt. Med unntak av en svak nedgang i 14-15, har skolen hatt en stigningskurve på antall elever som har fullført og bestått siden skoleåret 12-13.Skolens totale fravær har gått ned 0,6 % og andelen elever som fullfører og består er økt med 0,7 %. Det er færre elever som har sluttet ved skolen, og det er en positiv økning på 0,8%. Andelen elever som har sluttet er gått ned hos PB med 9,4 % og hos DH med 4,3 %. Fraværet er også redusert markant hos PB og DH. Hos DH ser vi en sammenheng med at det også er 12 % høyere andel som fullfører og består, til tross for at elevene uttrykker lav vurdering for læring, lav mestring og lite støtte fra lærere. Hos PB er det en sterk økning på 22,6 % i andel elever som fullfører og består, dette til tross for at elevene opplever liten vurdering for læring. Elevene opplever imidlertid god støtte fra sine lærere og skårer gul pluss på mestring. Vi ser også at gjennomsnittlige karakter på fag tilknyttet påbygg har steget. Hos IKT ser vi dessverre også en økning i antall elever som slutter på 7,5 %. Dette kan skyldes at elevene til tross for bra skår på vurdering for læring opplever læringskulturen som negativ. Skolen har kun en klasse, noe som hensyntas i analysen. Elevkullet kan være en årsak. Til tross for en svak økning i fraværet hos Elektro, har de skolens høyeste gjennomføringsprosent på 90 %. De skårer bra på elevundersøkelsen. Her bør skolen dra erfaringsutveksling med hva som gjøres annerledes hos elektro enn for øvrig på skolen. Elektrolærene har en god samarbeidskultur og er tett på elevene. Gode relasjoner mellom elever og lærere er gjennomgående.

Skolens tiltak

Skolen fortsetter å ha fokus på klasseledelse og relasjonsbygging på alle nivåer for å skape et best mulig læringsmiljø. Videre jobber vi kontinuerlig med å få til så gode vurderings- og læringsprosesser som mulig, ved bl.a. å innføre fagdager med fokus på dybdelæring, relevans i alle fag og tettere samarbeid med yrkeslivet/arbeidslivet i tilknyttede kommuner. Læringsverksted er et ekstra tilbud i ulike fag til elever som har behov for det. Samarbeid med kommunene for å få til en god overgang, mer felles vurderingspraksis og kjennskap til hverandres skoleslag er også tiltak for å styrke læringsresultatene. Skolen fortsetter arbeidsfokus på å videreutvikle ulike fellesprosjekt, både i yrkesfag og i programfag og har fokus på kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av innhold,organisering og vurderingspraksis i YFF.

Oppsummering – utviklingsdialog ved Røyken videregående skole 2017

Skolens sterke sider:

  • God samarbeidskultur
  • Fokus på gode strukturer
  • Høy gjennomføring med gode resultater
  • Målrettet arbeid med sammenheng mellom ulike innsatsområder

Skolens utviklingsområder:

  • Fortsatt utvikling av gode strukturer
  • Videreutvikle god administrativ organisering og forvaltning, for å styrke og støtte pedagogisk ledelse
  • Utnytte medarbeidernes høye kompetanse enda bedre
  • Øke gjennomføring og resultater ytterligere

Tiltak på skolenivå:

  • Videreutvikle systemet med fagdager
  • Utvikle arenaer for dialog og evaluering av utviklingsarbeid
  • Effektuere skolens stab/støtte-prosjekt
  • Videreutvikle god vurderingspraksis

Tiltak på skoleeiernivå:

  • Bidra til å etablere og dele gode fellesløsninger
  • Sette administrative løsninger mellom de videregående skolene i system, for å redusere sårbarhet på den enkelte skole. Herunder felles skolering.
  • Fortsatt bistå skolen i kommunesamarbeidet

Måling av forbedringer - neste målepunkt:

Utviklingsdialogen 2019


Publisert 21. april 2017, oppdatert 13. november 2017.