Tapt håndverkstradisjon undersøkes

Fra 1600-tallet til litt ut på 1900-tallet var det stor produksjon av hogde bjelker på Sør- og Østlandet, men hvordan så bjelkene som ble eksportert ut og hva slags verktøy ble brukt i bearbeidelsen av tømmeret?

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Spørsmålene ovenfor var noe av det vi ønsket å få svar på da Buskerud bygningsvernsenter og Norsk Håndverksinstitutt inviterte til håndverkerseminar om tradisjonen rundt hogging og telging av bjelker i Oslofjordområdet fra 3. til 6. april 2018.

Det var en god gjeng med håndverkere som var samlet på Rødtangen utenfor det tidligere ladestedet Holmsbu for å delta på håndverkseminaret. Utgangspunktet for seminaret var undersøkelser av såkalte bjelkehoggerøkser, det vil si sakseslipte økser på 3-5 kg med en egglengde på 7 til 9 tommer, som ble brukt til å hogge bjelker til hollenderhandel. Buskerud bygningsvernsenter har fått låne økser fra samlingen til Drammens museum og fra flere bygdesamlinger i nedre Buskerud. Med disse øksene som utgangspunkt har det blitt smidd kopier til bruk på seminaret.

I og med at bjelkene ble eksportert så vet vi ikke nøyaktig hvordan de var, men ved hjelp av gamle fotografier, malerier og skriftlig kildemateriale kan vi danne oss et bilde av hvordan de så ut og hvordan øksene ble brukt. Seminaret bestod av både foredrag og samtaler om det vi kjenner fra tradisjonen, og praktisk øving i form av hogging, øving og prøving med økser og tømmer. Følgende problemstillinger ble undersøkt:

  • Hva er det med disse spesialiserte, tunge sakseslipte øksene som gjorde at de ble foretrukket av bjelkehoggerne?
  • Hva skiller østlandsøksene og eventuelt hogginga fra andre tradisjoner, og i hvilken grad påvirket de sakseslipte øksene tømringen av hus?
  • Hva slags arbeidsmåte og teknikker brukte bjelkehoggerne? Det vil si selve hoggearbeidet og hva slags annet verktøy og metoder som ble brukt. Som for eksempel festing, snoring, lodding, skåring, klamphogging o.l.
  • Hva slags dimensjoner og kvaliteter var det på trelasten som ble eksportert til Nederland?

Det ble benyttet forskjellige framgangsmåter for arbeidet og flere ulike typer økser. Det ble hogd bjelker til Holland, England, Danmark, Frankrike av de samme bjelkehoggerne, og det var mange forskjellige kvaliteter og dimensjoner. Et viktig moment var å sammenligne sakseslipte bjelkehoggerøkser og andre knivslipte økser. Vi undersøkte også hustømmer i området for å finne spor etter bjelkehoggerøksene. Vi var blant annet i kirkespiret i Holmsbu kirke og undersøkte takbjelkene i den gamle tollboden på Rødtangen. Sverre Jervell, som har skrevet bok om Oslofjordens historie, holdt foredrag om hollenderhandelen i Oslofjordsområdet. 

Tømmermester og tradisjonshåndverker på Buskerud bygningsvernsenter, Ivar Jørstad, var den som tok initiativ til seminaret.

- Per i dag kjenner vi ikke til at det er noen som har erfaring med denne typen økser. Takket være innspill fra mange dyktige håndverkere har vi kommet et stykke på vei med kjennskap til teknikken og kunnskapen om bruken av de sakseslipte bjelkehoggerøksene. Så gjenstår det å jobbe med øksene over tid, da dukker det helt sikkert opp mange interessante detaljer for oss som er opptatt av gammelt håndverk, sier Ivar. 

Seminaret ble ledet av Ivar Jørstad på Buskerud bygningsvernsenter. I tillegg var det leid inn veiledere som bidro med sin spesialkompetanse. De innleide veilederne var Jarle Hugstmyr fra Norsk Håndverksinstitutt, Trond Oalann fra Hordaland fylkeskommune og tømrer Axel Weller fra Tyskland. 

Seminaret ble arrangert i samarbeid med Norsk Håndverksinstitutt. Buskerud bygningsvernsenter takker alle som deltok og bidro til seminaret!


Publisert 10. april 2018, oppdatert 2. mai 2018.