Leverandør i pressen

Vi har den siste uken sett flere medieoppslag som omhandler en av våre leverandører på rammeavtalen «Vikarer til pleie- og omsorgsseksjonen», og ønsker med dette å redegjøre for vår håndtering av saken så langt.

Artiklene det her vises til handler om leverandørens etablering i utlandet, eventuelle skattemessige fordeler ved dette og de ansattes lønnsforhold.

BTV Innkjøp stiller strenge kontraktskrav til at våre leverandører tar samfunnsansvar, og vi følger opp at kravene etterleves i praksis. Alle våre kontrakter inneholder bestemmelser som skal ivareta forpliktelser overfor FN-konvensjonen og en rekke ILO-konvensjoner.

Målet med kontraktkravene er å legge til rette for etisk handel, samt å sikre at alle ansatte hos leverandør eller leverandørens underleverandører har gode arbeidsforhold og riktig lønn. Eventuelle brudd på disse kravene vil bli sett på som svært alvorlig.

Denne saken gjelder i første omgang hvorvidt leverandøren har unndratt skatt ved å ha penger eller selskaper i et «skatteparadis».

Vi må her skille mellom å ha penger i det Aftenposten omtaler som skatteparadis, i denne saken Malta, og det å ha penger i andre europeiske land, i denne saken Litauen.

Å ha penger i et såkalt «skatteparadis» er ikke i seg selv ulovlig, og rammes ikke direkte av kontrakt eller lovbestemmelser rundt beskatning. Skatteunndragelse vil imidlertid være å anse som uetisk, da det undergraver skattesystemet og på sikt kan forårsake konkurransevridning ved at det ved lave skatteutgifter oppnås lavere totalkostnader.

Medieoppslagene har derfor gitt oss grunn til å undersøke saken nærmere. Vi har bedt leverandøren om å uttale seg om forholdene som omhandles i artikkelen.

Leverandøren har respondert ved å tilby fullt innsyn i alle dokumenter. I tillegg har de gitt en redegjørelse for sin side av saken. 

Leverandøren opplyser i sin redegjørelse at:

 «Søsterkonsernet til Orange Group som het Blue Holding hadde et datterselskap på Malta i ca. 1 år, og Orange Group Baltic var kun eid på denne måten i 12 måneder i 2009/2010. Det er viktig å poengtere at vi ikke har hatt noen skattemessige fordeler her.»

Ved siden av dette viser leverandøren til et innlegg som ble publisert i Aftenposten i dag, 4. desember, skrevet av Fredrik Zimmer, professor emeritus ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med forskningsfelt skatterett:

«Mer tåke om skatteparadis

Et stykke ned i Aftenpostens reportasje 29. november sier eieren av Orange Helse at han ikke har spart noe skatt på selskapet på Malta. Dette er etter all sannsynlighet riktig. Dette sa jeg da også til Aftenpostens journalister da jeg ble forelagt saken. Likevel fant avisen ikke grunn til å ta med mitt syn på dette, selv om det er kjernepunktet i saken, men lar det bare henge som skattyterens eget synspunkt. Ikke noe av det de øvrige eksperter uttaler, gir støtte for at Malta-selskapet ga skattefordeler. Saken er altså ikke noe eksempel på bruk av aggressiv skatteplanlegging for å spare skatt og heller ikke på skatteunndragelse. Og siden pengene nokså raskt kom tilbake til Norge, er den heller ikke noe godt eksempel på at velferdspenger gjemmes bort i skatteparadis.

Aftenposten legger derfor mye mer i saken enn den gir grunnlag for. Leseren ledes til å tro at må stikke mer under, siden skattyteren har etablert et selskap i et skatteparadis. Fremstillingen er preget av en mistenkeliggjøring som gjør skattyteren urett.»

Når det gjelder opprettelse av selskap i Litauen, og pengeflyten mellom Norge og Litauen, sier leverandøren:

Bakgrunnen for at Orange Helse AS ble stiftet i 2007 er at det var «en dramatisk mangel på sykepleiere i Norge. Vår ambisjon var at manglende rekruttering ikke skulle hindre oss i å møte etterspørselen. Det viste seg raskt at andre etablerte aktører innen helsebemanning hadde god kunnskap og erfaring med å hente svenske sykepleiere til Norge. Vi hadde ikke på det tidspunktet det samme nettverket. […..] Ved å hente sykepleiere fra andre EU-land enn Sverige fikk vi en utfordring med tanke på språk og kulturforståelse. Vi bestemte oss derfor for å starte språkopplæring i Litauen.

Dersom man skal ha ansatte i Norge eller i utlandet, og levere tjenester lokalt […], må man registrere en juridisk enhet. [….]

For å kunne drive med rekruttering og språkopplæring i et annet land må man altså være etablert der, på lik linje som om man skulle drive med dette i Norge. Derfor etablerte vi Orange Group Baltic UAB i 2007, ca. 7 måneder etter at Orange Helse ble etablert. Dette hadde med andre ord ingenting med skatteplanlegging å gjøre. Vi måtte gjøre det som var nødvendig for å møte både norske, EU og litauiske lover og regler.»

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å sørge for at restriksjoner på grenseoverskridende handel og virksomhet fjernes.

Det at det lovlig etableres et selskap som skal hente inn arbeidstakere fra andre land i Europa til Norge, er en av følgene ved et tettere europeisk samarbeid, og en forpliktelse Norge har godtatt.

Det er derfor vanskelig å se at etablering av selskap i Litauen for å innhente arbeidskraft til Norge kan være ulovlig så lenge norske og europeiske lover og regler, samt internasjonale konvensjoner blir overholdt.

BTV Innkjøp har etter dette ikke funnet grunnlag for å slå fast at leverandørens opprettelse av selskap i utlandet har vært et forsøk på skatteunndragelse.

 

Artikkelen tar videre opp arbeidsforhold til ansatte hos leverandøren

I våre kontrakter stiller vi krav til at:

«Arbeidsretten og arbeidslovgivningen der produksjonen finner sted skal etterleves. Av særlige relevante forhold fremheves lønns- og arbeidstidsbestemmelser, helse, miljø og sikkerhet, lovfestede forsikringer og sosiale ordninger, samt regulære ansettelsesforhold, inklusive arbeidskontrakter. (…)»

Aftenposten skriver at de ansatte i Litauen blir trukket i tarifflønn for losji, språkundervisning og reiseutgifter, og viser til et eksempel fra 2012/2013.

BTV Innkjøp har hatt en gjennomgang av arbeidsforholdene som beskrives i artikkelen.

BTV Innkjøp har bedt om en redegjørelse for dette fra leverandøren, som bekrefter at ingen ansatte i BTV Innkjøps rammeavtale på Vikarer til pleie og omsorgssektoren har slike trekk som beskrives i Aftenpostens artikkel. «Alle slike trekk ble avsluttet juni 2016. I samme periode gikk da samtlige ansatte over til bruttolønnssystem. I dag tillates ingen trekk, utover det som er lovpålagt for ansatte i Orange Service. Ingen vikaravtaler har trekkordninger.»

Leverandøren har sammen med redegjørelsen sendt over dokumentasjon på arbeidskontrakter, lønnsslipper og bankoverføringer. Disse viser at lønn utbetales i henhold til tariff og at det ikke blir foretatt ytterligere trekk hos vikaren før overføring.

 

Avslutningsvis

For å legge til rette for etisk handel er det avgjørende med oppfølging av leverandørene. Dette gjennomføres blant annet ved innhenting av rapporter og dokumentasjon fra våre leverandører. Ved mistanke om brudd på våre kontraktbestemmelser, gir kontrakten også hjemmel til ytterligere revisjon. Dette kan f.eks. gjøres ved at det innhentes ekstern ekspertise.

Konsekvenser for rammeavtalen:

Vi har fått henvendelser som gjelder spørsmål rundt prolongering av avtalen og eventuelle muligheter for å fratre avtalen før dette.

For at en avtalepart skal fratre kontrakten før prolongeringstidspunkt, kreves saklig grunn (da med seks måneders oppsigelse) eller at det foreligger vesentlig mislighold av kontrakt.

Da vi ikke kan se at det foreligger brudd på noen av våre kontraktbestemmelser ut fra ovenstående, foreligger heller ikke hjemmel for å fratre avtalen på bakgrunn av de forhold som har blitt omtalt den siste uken.  

BTV Innkjøp ønsker for ordens skyld å understreke at vi fremover vil føre en tett kontraktsoppfølging på avtale om «vikarer til pleie- og omsorgsseksjonen». Ytterligere dokumentasjon fra Orange Group vil bli innhentet og gjennomgått for sikre at alle kontraktbestemmelser blir overholdt og for å ivareta samfunnsansvaret, herunder krav til etisk handel,  på best mulig måte.  


Publisert 5. desember 2017, oppdatert 3. juli 2018.