Utfordret innvandrerorganisasjoner | I helgen var innvandrerråd fra Buskerud, Hedmark og Oppland samlet til idéveksling. Lise Christoffersen (Ap) åpnet med å utfordre til mer brobygging.
|  Fredag og lørdag var innvandrerråd og flerkulturelle råd fra Buskerud, Hedmark og Oppland samlet i Drammen for å utveksle erfaringer.
Tema for samlingen var integrerings- og innvandrerrådenes rolle og fylkeskommunenes politikk, der Stortingsrepresentant og innvandringspolitiske talskvinne i Ap Lise Christoffersen holdt åpningsinnlegget.
Seminaret er også et ledd i debatten som nå foregår i Buskerud fylkeskommune om etableringen av en mer helhetlig integreringspolitikk, en sak som skal opp i fylkestinget 28. og 29. april.
Representanter fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) var også tilstede på seminaret, foruten representanter fra de ulike fylkene, prosjektet Interkultur - nasjonalt kompetansesenter for flerkulturell formidling i Drammen og Drammen og omegn tros- og livssynsforum.
Utdanning
Christoffersens foredrag viser at det ikke mangler statistikk over innvandrerbefolkningens utfordringer og levekår. Statistikken viser at det ikke alltid er så svart-hvitt som man får inntrykk av.
- Vi tror for eksempel at de har lav utdanning. Men det er slett ikke sant. Mange er bedre utdannet enn resten av befolkningen, uttalte Christoffersen.
Eksempler på dette er innvandrere fra Polen, Iran, Kina, Russland og Filippinene. De som kommer dårligere ut er imidlertid innvandrere fra Somalia, Pakistan, Tyrkia og Thailand.
 En positiv trend er at 2. generasjonsinnvandrere i større grad enn sine foreldre fortsetter på videregående skole.
Likevel er innvandrere som gruppe overrepresentert blant fattige.
- Spørsmålet er da om vi slipper folk til, uttalte Christoffersen, og viste til at selv om mange innvandrere er i arbeid, har de ikke jobber som samsvarer med kvalifikasjonene.
Brobygging
Christoffersen pekte imidlertid på skjevheter i levekår, utdanningsgrad og sysselsetting mellom kvinner og menn med innvandrerbakgrunn, mellom grupper innvandrere og utfordret innvandrerorganisasjonene til å ta tak i denne utfordringen.
- Er det noe Norge har bruk for så er det å få folk til å skape verdier og bidra til både kunnskap og kapital. Er innvandrerorganisasjonene i stand til å hjelpe oss dit, undret hun, og etterlyste en diskusjon om hvordan midlene til innvandrerorganisasjonene blir brukt.
- Jeg ønsker også en diskusjon rundt organisasjonenes formål. Mange driver med idrett, dans og kultur. Men er det nok? Organisasjoner og nettverk kan ha både avgrensende og brobyggende karakter. De som fungerer brobyggende jobber på tvers av etniske grupper. Men er innvandrerorganisasjonene våre slik? Bør man åpne opp og rette seg mer utad - nettopp fordi sosiale nettverk har en verdi og gir individer adgang til ressurser, utfordret Christoffersen.
Integrering som fylkespolitikk
Debatten rundt Buskerud fylkeskommunes integreringspolitikk skal opp i fylkestinget 28.-29. april, og er et av hovedtemaene når Buskerud-benken på Stortinget møter fylkes- og lokalpolitikere, næringsliv og utdanningsmiljø på Buskerudtinget 10. mai.
Saksliste fylkestinget 28.-29. april. (pdf)
Andre fylkers arbeid med mangfold og flerkultur:
Politikk for det flerkulturelle Oppland. (pdf)
Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark.
Foredragene:
Innvandrerorganisasjoner i norsk integreringspolitikk, av Lise Christoffersen.
Møteplasser, Manzoor Khan, Imdi.
Imdis samarbeid med store frivillige organisasjoner 2010, Lisbeth Dalin, Imdi.
Politikk for det flerkulturelle Oppland.
Flerkulturelt arbeid i Hedmark.
Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012.
Presentasjon av formål og aktiviteter, Drammen og Omegn Tros- og livssynsforum.
Interkultur på Union Scene, Arve Vannebo
Mer om aktuelle støtteordninger for flerkulturelle tiltak og for innvandrerforreninger finner du her.
|
|
|
|
|
|