|
|
Gå til hovedinnhold
På befaring i Kongsberg | | Denne uken fikk samferdselspolitikerne i fylkestinget siste nytt av det som rører seg innen vei-, buss-, jernbane- og sykkelutfordringer i fylket. |  Hovedutvalget for samferdsel etablerte seg i to dager på Kongsberg denne uken, blant annet for å ta byen Kongsberg nærmere i øyesyn og høre mer om hvilke planer kommunen har for utvikling av byen.
I tillegg fikk politikerne en solid dose ny kunnskap om hva som rører seg av planer og utfordringer innen samferdselssektoren i og rundt fylket.
- Blir det for eksempel enklere å reise kollektivt når Buskerud kollektivtrafikk starter 1. juli?
- Vil Buskerudbyen bety at det innføres trafikantbetaling på veiene i nedre Buskerud?
- Og hva innebærer det fremtidige jernbanenettet på Østlandet for vår region?
Klar tale fra Kongsberg-industrien
Både ordfører i Kongsberg Vidar Lande og konserndirektør i Kongsberg Gruppen Johnny Løcka (bildet) var klare i sine budskap til fylkespolitikerne.
 - Vi tåler ikke utsettelse av E 134, uttalte Løcka, og forklarte at infrastrukturen er en viktig del av Kongsberg-bedriftenes innsalg overfor sine utenlandske eiere.
Vegstrekningen er kommet inn i NTP og skal etter planene stå klar i 2013.
Kongsberg Teknologipark har nå 5500 arbeidstakere. Infrastrukturen lokalt er dimensjonert for planer om 6000 arbeidstakere, et tall som kan nås tidligere enn antatt.
- Det hjelper ikke å bygge flott industri uten at infrastrukturen er på plass, gjentok konserndirektøren, som også påpekte at godstrafikken til og fra Kongsberg i fremtiden også kan ha behov for en styrket forbindelse fra Kongsberg til Larvik havn.
Johnny Løckas foredrag om samferdsel og Kongsberg teknologipark.
Nils Brandt fra Statens vegvesen orienterte spesifikt om planene for E 134 Damåsen - Saggrenda.
- Det er viktig at Kongsberg er klinkende klar på prioriteringene fremover. Det er neppe penger til å løse alt i morgen, så nå er det viktig å prioritere hva som skal løses først, var leder i hovedutvalget Nils Peter Undebakkes oppfordring til Kongsberg - som også står overfor valget om hvorvidt man ønsker en intercityløsning eller lokaltog for jernbanestrekningene i området.
Nils Brandts foredrag om E 134 Kongsberg.
2000 flere boliger i sentrum
 Kongsberg er en sterk vekstregion, med 1,6 prosent vekst de siste årene og ambisjon om å nå 40 000 innbyggere på sikt. - Dette krever mye av infrastrukturen fremover, uttalte Kongsberg-ordfører Vidar Lande.
Vekstambisjonene følges av en helt annen måte å utvikle byen på i fremtiden, noe blant andre kommuneplanlegger Ingebjørg Trandum har ansvar for.
I Kongsberg nye kommuneplan legges det opp til fortetting i sentrum, blant annet med en økning fra dagens 1000 boliger til 2000 i fremtiden.
- Et mål i sentrumsplanen er et mer pulserende, levende, mangfoldig byliv med flere folk i sentrum, uttalte Trandum.
Sykkelbyen Kongsberg
Som eneste by i Buskerud er Kongsberg en del av det nasjonale nettverket av sykkelbyer, og tallene viser at Kongsberg er på rett vei.
- Undersøkelsene vi har foretatt viser blant annet at sykkelbruken øker, holdningene til sykkel som transportmiddel endres mens det for sykkelandelen av det totale transportbehovet er endringene små, uttalte Trandum.
Ingebjørg Trandums foredrag om sykkelbyen Kongsberg.
Les mer om sykkelbyen Kongsberg.
Frps Brit Strandrud mente sykkelbyprosjektet har flere svake sider, blant annet at leggingen av 5 kilometer sykkelveier har medført altfor smale veier for bilister, noe som har ført til flere farlige konflikter mellom syklister og taxisjåfører.
- Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre med å skape større forståelse mellom syklende og bilister, svarte Trandum.
Buskerudbyen
Prosjektsjef for Buskerudbyen Tore Askim manet til felles løsninger og engasjement i sitt foredrag om Buskerudbyen.
Han påpekte at målene for prosjektet er politisk vedtatt gjennom en femårig samarbeidsavtale. Målene er blant annet å bli et ledende byområde for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren, utvikle et transportsystem som skal være effektivt både for innbyggere og næringsliv, miljøvennlig med kollektivtransport som grunnstamme, og med lavest mulig behov for biltransport og redusere reiser med privatbil og øke andelen kollektivtrafikk og bruk av sykkel.
Flere av fylkespolitikerne uttrykte bekymring for om alle de fem kommunene klarer å jobbe sammen i så stor grad som det prosjektet krever.
- Jeg ser med særlig bekymring på konfliktlinjen mellom Drammen og Lier, men også med Nedre Eiker, uttalte Morten Eriksrød (H).
Askim mente det på sin side nå er viktig å se på mulighetene fremfor konflikter. - Vi må se fremover og håndtere nye problemstillinger på en ryddig måte, uttalte han.
Tore Askims foredrag om Buskerudbyen.
Tenkte høyt med Jernbaneverket
Regional plan- og utviklingsdirektør i Jernbaneverket Øyvind Rørslett inviterte fylkespolitikerne med på høyttenkning om hvordan best skal håndtere kapasitetsutfordringene for jernbanen på Østlandet både på lang sikt.
Både spørsmål om traseer, intercity versus lokaltog, stasjoner godslinjer ble tatt opp.
- For å få opp farten på jernbaneutviklingen på Østlandet, må vi kanskje i fremtiden tenke differensiering av jernbanespor, uttalte han, og viste til Gardermobanen som et slikt eksempel.
Øyvind Rørsletts foredrag om jernbaneperspektiver for fremtiden.
Enklere å være kollektivkunde i Buskerud
Fra 1. juli i år er det nye kollektivselskapet i Buskerud oppe og står. Administrerende direktør Henry Gaarde la frem mål og utfordringer for samferdselspolitikerne.
En hovedutfordring for det nye kollaktivselskapet er å skape enklere systemer for kundene å forholde seg til.
- Hittil har det vært slik at kundene har ansvar for seg selv fordi det ikke finnes noen sentral som har ansvar for å fortelle kundene om alternativene. Kundene på sin side ønsker ett nettverk å forholde seg til, uttalte Gaarde, og viste til Ruter som har samlet all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus.
Gaarde mener at også Buskerud kollektivtrafikk må se på hvordan man på lang og mellomlang sikt skal utvikle samarbeid, blant annet på takst- og sonesystem og elektroniske billettsystemer, både med kommuner, regioner og å tilpasse kollektivtilbud lokalt.
- Et vesentlig element blir å utvikle samarbeid vestover, det vil si samarbeid med Ruter, uttalte Gaarde, som peker på enkelhet som en av nøkkelkrieriene for å få flere til kjøre kollektivt.
- I dag er det seks takst- og billettsystemer i Buskerud. Det er oppskriften på å få ting til å gå skeis. Vi må få gjort noe med takst- og billettsystemet, sa han. Videre påpekte han at frekvens og kort reisetid som to andre nøkkelkriterier for å få flere kunder.
Henry Gaardes foredrag om Buskerud kollektivtrafikk.
Thomas Tvedts foredrag om Oslopakke 3.
|
|
|
|
|
|
|
|