Smiefunn fra Merovingertid

Under en arkeologisk registrering i forbindelse med kabelgraving i Hemsedal dukket det opp et uvanlig kulturminne.

I Merovingertiden skjer en teknisk revolusjon i landet som satt sitt preg på utmarka helt fram til Svartedauden.

En ny ovnstype for jernutvinning der slagget kan tappes ut i botnen mens kol og malm kan mates fra toppen begynner å dukke opp, særlig i de nordlige delene av Buskerud.

Over 5000 minne etter denne næringen er registrert til nå. Steder der de bearbeidet jernet er derimot knapt funnet noe sted i fylket før nå.

Kirkebøen, stedet du trolig ser over sentrumsområdet fra skibakkene, ligger innenfor det gamle gardsområdet "Skodvinar" der stavkirken stod i gammel tid – nevnt første gang i skriftlige kilder i 1327.

Skodvinar betyr "den skyggelagte sletta" eller "den skyggelagte enga". Stedsnavnene i området antyder at det har vært fast bosetning her i lang tid, kanskje tilbake til de eldste delene av jernalder (ca. 500 f.Kr. – 500 e.kr.).

Arkeologisk funn Hemsedal
Slagg fra jernproduksjon. Arkeologene Julian Martinsen, Vanja Tørhaug og Håvard Hoftun diskuterer alder og fremstillingsmetode.

Kabelen skulle i hovedsak graves ned i dyrket mark. Under sjaktingen begynte det å dukke opp stadig flere slaggbiter i tette lag.

Slagget lignet ikke på vanlig slagg etter jernproduksjon fra denne tida, men heller på smieslagg etter bearbeiding av råjern. I det samme laget som slagget lå i ble det påvist enkelte metallgjenstander, for eksempel en godt bevart klinknagle.

Da området ble renset frem kom det til syne en tydelig steinkonstruksjon, trolig rester etter gulvplanet og grua der jernet ble varmet opp før videre bearbeiding.

To prøver av kull fra ulike lag ble sendt til datering ved et laboratorium i USA og nå når svaret kom tilbake ble resultatet av dateringen mye eldre enn forventet: Smiestrukturen er datert tilbake til den såkalte Merovingertiden, mellom 540-670 e.kr.

De fleste jernvinnene i Hemsedal og i Hallingdal, er datert yngre enn dette, til siste del av vikingtid og helt frem mot svartedauden (ca. 900 – 1350 e.kr.).

Fra før finnes svært få eksempel på smier som kan dateres eldre enn middelalderen. En datering til merovingertid er derfor svært spennende og plasserer smia i samme tid som den kjente smedgraven ved bredden av Haglebuvannet i Sigdal.

Fra før kjenner vi kun til to førreformatoriske smieplasser i Buskerud, en i Ål og en i Krødsherad. Ingen av disse er arkeologisk undersøkt og vi kjenner ikke dateringen deres nøyaktig.

Men vi vet at spesialisert håndverk kommer til syne i gravgodset i merovingertiden og fram til kristen tid. Det ble da viktig å vise om en mestret smedkunsten og det var høy status å ta med redskap og verktøy i graven: Hvem du var og hva du kunne skulle også vises i neste liv.

Graver med smedredskap har dukka opp flere steder, men hvor smiene faktisk lå og hvordan de så ut vet vi foreløpig lite om. Med over 5000 kullgroper og jernvinneanlegg er smiene sterkt underrepresentert i kulturminnebestanden.

Smia på Kirkebøen kan hjelpe oss til komme på sporet av lokaliseringsfaktorer og samspill mellom bosetning og utmarksnæring under den viktige jernproduksjonen i eldre tider.

Hemsedal Energi har besluttet å ikke grave kabelen sin gjennom anlegget, men heller legge den utenom.

Slik vil anlegget bli bevart under åkeren i ennå noen generasjoner. Det ville vært svært interessant om vi i framtiden kunne undersøkt denne lokaliteten nærmere.


Publisert 20. mars 2015, oppdatert 10. september 2015.