Nytt vikingfunn i Eiker

Daniel Iliev Ødegård fra Hokksund fant verdifull og svært sjelden kirkekunst fra Irland med metalldetektor i en åker.

  • Av Carsten Øhrn

- Nå har vi fått bekreftelse på at funnet utenfor Hokksund sist vår var to helt spesielle gjenstander, sier arkeolog Bernt-Egil Tafjord i Buskerud fylkeskommune.

I dyrkingslaget i åkeren utenfor Hokksund kom det frem et rektangulært dekorbeslag og et forseggjort låsbeslag i en helt spesiell stil, en stil som er kjent fra tidlig kristen kirkekunst fra Irland på 600- og 700-tallet.

- Den emaljerte brikken som nå har kommet for dagen har trolig prydet en type husformet relikvieskrin som det kun er kjent sju eksemplarer av i verden, forklarer han.

Spektakulære skatter

HoenskattenOmrådene rundt Hokksund er tidligere kjent for å ha skjult spektakulære forhistoriske skatter, hvor vikingsølvskatten fra Loe eller Hoenskatten med sine 2,5 kg med gullsmykker fra 800-tallet (bildet til høyre) nok er den mest kjente.

Men det er også funnstedet for en glassvase fra det første århundre, Solbergvasen, den eneste romerske vasen i kame som har blitt funnet utenfor Romerrikets grenser og som har sitt like i Portlandvasen som står utstilt på British Museum.

- Passende nok kommer dette nye funnet for dagen nå som Øvre Eiker kommune utarbeider en kommunedelplan for kulturminner, en plan som skal kartlegge alle verdifulle kulturminner i kommunen, sier Tafjord.

Spesiell emaljeringsteknikk

Brikken og beslaget er dekorert med en spesiell emaljeringsteknikk med glassmosaikk som har opphav i keltisk og angelsaksisk kunst, kjent fra blant annet gravgodset fra Sutton Hoo funnet.

- Det er nettopp en videreføring av denne spesielle stilen og teknikkene som pryder den tidligkristne kunsten og sakrale gjenstander i kirker og klosteranlegg på De britiske øyer på 600-tallet og 700-tallet, forklarer arkeologen i fylkeskommunen.

- Bøker og relikvieskrin ble rikelig pyntet med de vakreste dekorstykker man kunne fremstille. Men som skjebnen ville ha det havnet mye av denne kunsten i Norge bare kort tid etter de ble laget.

Vikingenes plyndringer gjør at vi i dag finner rester av denne kunsten langs hele norskekysten.

Eksempel på relikvieskrin - 3D animasjon.



Sjelden gjenstand

- Dekorelementene fra praktfulle bokomslag og relikvieskrin har blitt revet av og tatt med over havet for pyntens skyld, sier Tafjord.

De kjente Lindisfarne evangeliene, som er i nettopp denne stilen, fikk omslaget revet av under et vikingtokt mens de minst like rikt dekorerte sidene i manuskriptet ble liggende tilbake.

Vikingene fant ny bruk for disse praktgjenstandene og brukte dem som pyntespenner hjemme i Norge.

Sju kjente relikvieskrin

The Monymusk reliquary og Shannon Shrine er nasjonalskatter i Skottland og oppbevares i National Museum of Antiquities. Loch Erne Shrine står i National Museum of Ireland og Emly Shrine står i Museum of Fine Art i Boston.

De tre andre har blitt funnet i Melhus i Nord Trøndelag, Åndalsnes i Møre og Romsdal, samt Kjøbenhavnerskrinet som står utstilt i Nationalmuseet i København, men som trolig er hentet fra Norge i museets historie.

- Selve skrinet som beslaget har sittet på har neppe vært mer enn 12 cm langt, rektangulært i formen og har hatt et takformet, hengslet lokk, mener Tafjord.

- Trolig har det vært laget av to uthulte stykker barlind for å oppbevaring av en betydningsfull relikvie, sier han.

For eksempel skal the Monymusk reliquary ha huset restene av Sankt Columba, presten som brakte kristendommen til Skottland på slutten av 500-tallet, og visstnok skal skrinet ha blitt båret med den skotske hæren i krig til helt inn på 1300-tallet.

-Skrinet som dekorbeslaget fra Øvre Eiker har sittet på vil ha vært kledd i en irsk finsmedspesialitet fra perioden, tinnbelagte kobberplater og sølvplater pyntet med forgylte medaljonger og dekorstykker i emalje.

Arkeologisk funn HokksundDe hårfine detaljene på både brikken og låsbeslaget klarer man nesten ikke å se med det blotte øye.

Fylkesfotograf Bjørn Johnsen har gjort en grundig fotodokumentasjon, og når bildene ble forstørret opp dukket det opp nye detaljer i emaljen.

Brikken er bare 3,6 cm lang så en detalj som bladene i trekantene er litt over en millimeter lang. "Trinnene" i den trappeformede dekoren er to tiendels millimeter brede!

- Metallsøkeren som gjorde oppdagelsen, Daniel Iliev Ødegård, gjorde alt riktig når funnet kom for dagen. Funnstedet ble kartfestet med GPS og Buskerud fylkeskommune ble varslet med en gang, sier Tafjord.

- At metallsøkere følger retningslinjene for metallsøking og dokumenterer opplysninger om funnomstendighetene er svært viktig for den videre behandlingen og oppfølging av funn, sier han.

Les også: Retningslinjer for metallsøking i Buskerud fylkeskommune
Les også: Funnskjema for opplysninger om gjenstander 

Det aktuelle funnstedet er automatisk fredet etter Kulturminnelovenog vil bli fulgt opp med en sikringsundersøkelse av Kulturhistorisk Museum og Buskerud fylkeskommune i samråd med eier og driver på stedet.

- Vi håper at funnet og de videre undersøkelsene kan bidra til å berike et uferdig kapittel om vikingtidens Eiker, avslutter arkeolog Bernt-Egil Tafjord.


Publisert 6. januar 2015, oppdatert 21. februar 2018.