Fylkeskommunen skal kurse ansatte i klart språk

Nå starter Buskerud fylkeskommune arbeidet med å forbedre språket i sin kommunikasjon med innbyggerne.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Hver dag produserer Buskerud fylkeskommune store mengder tekst i kommunikasjon med innbyggere, samarbeidspartnere og andre.

- God og tydelig kommunikasjon jobber vi alltid med, men nå girer vi opp et hakk. Det betyr i praksis kurs for de ulike avdelingene der vi forbedrer tekster i brev, saksframlegg, nettsider og planer, forklarer kommunikasjonssjef Guro Hegna Svendsen i Buskerud fylkeskommune.

Hegna Svendsen sier fylkeskommunen de neste to årene skal jobbe systematisk med klarspråk i organisasjonen – både i sentraladministrasjonen og senere ute på de videregående skolene.

Det er laget en digital språkprofil som vil være et viktig daglig verktøy.

Enklere språk

Buskerud fylkeskommune er en av mange kommuner og fylkeskommuner her i landet som nå jobber med å forbedre språket. 

- Språket er vårt viktigste verktøy i dialog med andre mennesker. Det er vårt ansvar som offentlige ansatte å skrive så klart og tydelig at våre brukere ikke går glipp av ytelser eller misforstår sine rettigheter og plikter, sier kommunikasjonssjefen.

En tekst er skrevet i klarspråk når mottakerne:

  • blir interessert og engasjert i det de leser
  • raskt finner det de trenger
  • lett forstår det de finner
  • enkelt kan bruke det de finner til å gjøre det de skal

- En demokratisk rett

- Det er en demokratisk rett å motta informasjon fra offentlige etater på et språk som alle har forutsetninger for å forstå. Det mener også våre fylkestingspolitikere som gir ris og ros for klart språk i alt fra politiske saksframlegg til strategidokumenter og rapporter, sier hun.

- Vi må i større grad bli flinkere til å sette oss inn i mottakerens/leserens behov for informasjon.

Guro Hegna Svendsen, kommunikasjonssjef i Buskerud fylkeskommune

- Gjennom en intern kartlegging av egne holdninger til språk og språkbruk, har de ansatte selv gitt uttrykk for at på dette området både kan og bør vi bli bedre, fortsetter hun.

- Vi skal skrive slik at 19 - åringen forstår tekstene våre. Det er i den alderen de fleste av oss er på samme kunnskapsnivå. Etter videregående skole går vi mer i spesialiserte retninger, også språklig, avslutter Guro Hegna Svendsen.

Fylkeskommunen har en rekke tilbud og tjenester og er opptatt av at innbyggerne kjenner tilbudet og hvilke muligheter, rettigheter og plikter de har.


Publisert 4. september 2017, oppdatert 4. september 2017.