Over 30 år siden Norge fikk sin første kvinnelige fylkesordfører

- Det var litt tøft, spesielt i begynnelsen, sier Åse Klundelien (71).

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

I 1983 ble Åse Klundelien valgt til landets første fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune.

Klundelien satt som fylkesordfører i perioden 1983 - 1987. Og siden den gang er det ingen annen kvinne som har hatt dette politiske vervet i Buskerud.

I dette intervjuet forteller Åse Klundelien om noen av de tankene hun har gjort seg i rollen som fylkesordfører. Hun forteller sin historie til Fatma Shafique Siddique.

Fatma går et 4-årig praktikantløp i fylkeskommunen, og jobber på fylkeshuset 2 dager i uken.

Klundelien er 71 år og er født på Kongsberg, men bor i Hokksund. Hun har akkurat sluttet som avdelingsleder for Nøstetangen norsk glassmuseum og er nå pensjonist.

- Hvordan kom du deg inn i fylkestinget?

- Måten jeg kom inn i dette på, var at Arbeiderpartiet hadde vedtatt kvotering. Det innebar at Arbeiderpartiet skulle sette opp annenhver mann og kvinne på valglisten til fylkestinget og andre politiske verv, sier Klundelien.

- Mitt kommuneparti som var Øvre Eiker, hadde satt en mann som førstevalg og meg som andre valg, siden de måtte ha med en kvinne. Men da Buskerud Arbeiderparti skulle sett opp sin liste, så var de forpliktet til å sette opp annenhver kvinne og mann, fortsetter hun.

- Så de snudde opp-ned på forslaget fra kommunepartiet, så jeg kom ganske høyt opp på lista da jeg første gang kom inn i fylkestinget. Så hvis ikke Arbeiderpartiet hadde vedtatt denne regelen, hadde jeg aldri kommet inn i fylkestinget. Så jeg er veldig glad for at kvotering ble innført.

- Var det noen spesielle grunner til at du ville bli fylkesordfører?

- Andre periode som jeg satt i fylkestinget, var Arbeiderpartiets gruppeleder valgt inn til styret i Kommunenes Sentralforbund (KS), og da sto jeg som representant nummer to på Arbeiderpartiets liste, sier hun.

- Jeg var varagruppeleder, og siden den egentlige gruppelederen var mye borte fikk jeg ansvaret når ulike saker, og spesielt budsjettarbeidet, ble lagt fram i fylkestinget. Neste gang det var valg trakk han som var vår gruppeleder seg, og da ble det akseptert i Arbeiderpartiet at jeg skulle rykke opp. Derfor ble jeg fylkesordfører-kandidat og til slutt valgt til fylkesordfører. sier Klundelien.

- Så det var nok i grunnen at jeg hadde gjort meg kjent, som gjorde at de satset på meg.

Åse Klundelien intervjues av Fatma Shafique Siddique.
Fatma Shafique Siddique intervjuet Åse Klundelien i forbindelse med kvinnedagen.

- Hvordan var det å være Norges første kvinnelige ordfører?

- Det var litt tøft, spesielt i begynnelsen. Det var en annen kultur innad i huset på den tiden. Politikerne fikk mye mindre hjelp fra administrasjonen i forhold til i dag, og jeg var den eneste heltidspolitikeren, sier hun.

- Jeg var relativt ung, og ble sett på som en maskot av noen fylkespolitiker-kollegaer, men jeg tror jeg satte meg i respekt etter hvert, og var klar og tydelig med mine meninger, fortsetter Klundelien.

- Når man er kvinne i en ny posisjon som gir så mye makt, så må man markere seg og stå for posisjonen sin.

Åse Klundelien (71)

Åse Klundelien ved portrettet av seg selv fra da hun satt som fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune. Klundelien er eneste kvinne i den lange rekken av portretter av Buskeruds fylkesordførere som henger på veggen.

- Hvordan var starten som fylkesordfører?

- Den var ganske slitsomt i begynnelsen. Det var en sak som falt veldig uheldig ut de første ukene jeg var fylkesordfører. Jeg hadde vært med i fylkestinget tidligere, og jeg hadde vært i hovedutvalg for helsesektoren.

- Det var en stor politisk sak da Buskerud fylkeskommune skulle uttale seg om «legeavtalene» for hele landet. I dag har ikke fylkeskommunen ansvar for helsesektoren, sier hun.

- Mitt parti som er Ap, ville gå imot noen punkter i denne legeavtalen, og saken skulle tas opp i fylkesutvalget. Jeg ville sende ut papirene til fylkesutvalget i forkant, sånn at hvis noen i fylkesutvalget var uenige med oss, så kunne de ikke klage på at de fikk saken for sent, og dermed ikke ville behandle saken, forklarer Klundelien.

- Det var korte tidsfrister fra jeg tiltrådte til utsendelsen av saken, og daværende rådmann nektet å sende ut papirene. Siden dette var en sak alle fylkeskommuner skulle behandle, var det viktig for meg å få ut saken raskt, og det hele endte med at en i administrasjonen sendte ut sakene for meg uten godkjenning fra rådmannen, sier hun.

- Og når fylkene stemte over denne saken, var det ti fylker som var enige med oss, og ni som var uenige.

- Så hvis Buskerud fylkeskommune ikke hadde kommet med den løsningen vi valgte, ville vi ha tapt, og det ville ha betyd tusenvis av kroner i utgifter for fylkeskommunen og kommunene, sier Klundelien.

- Var det mye støy fra befolkningen om at en kvinne ikke skulle få rollen som fylkesordfører?

- Nei, det var ikke noe støy fra befolkningen. Det ble mer sett på som positivt, og det skapte mer engasjement, spesielt hos kvinner, siden de nå hadde kvinner å stemme på, sier hun.

- Men det var støy fra de lokale kommunepartiene. Noen hadde tenkt seg at deres tidligere ordfører skulle være representant i fylkestinget, og noen ordførere ble nok fornærmet for at det kom en dame istedenfor en mann.

- I tillegg hadde ikke alle kvinnene på lista hatt så mange verv, så noen politikere mente at det var de med lang erfaring heller skulle få denne rollen. Lokalt tenkte de fleste politikerne på den tiden at det var en rolle som bare menn skulle ha, men i Buskerud Arbeiderparti og i landspartiet tenkte de at dette mønstret måtte bli brutt, hvis vi skal få likestilling, sier hun.

- Hva var den viktigste saken du jobbet med som fylkesordfører?

- Sykehusutbyggingen var den viktigste saken jeg jobbet med, og det er den saken jeg er mest lei meg for at vi ikke klarte å gjennomføre sånn som vi hadde ønsket det.

- Det mitt parti ville den gangen, var at Lier sykehus for sinnslidende skulle legges ned, og at det skulle det bygges en avdeling inntil Buskerud sentralsykehus for psykiatriske pasienter, sier Klundelien.

- Formålet med dette var at man skulle se psykiatri og somatikk sammen. Det var uenigheter om dette i fylkestinget, og i tillegg var det fysiske problemer med utbyggingen.

- Men denne saken om utbygging av Buskeruds sentralsykehus pågår i dag også. Sykehusutbyggingen var den viktigste saken jeg jobbet med. En annen viktig sak var ungdomsgarantien, arbeid eller skole til alle unge. I tillegg var jeg også veldig opptatt av kvinnesaker, fortsetter Klundelien.

- Når man først er i en slik posisjon, så er man opptatt av å få med seg flere. Jeg følte også at jeg hadde et ansvar for å prøve å trekke andre kvinner med meg. Så i min periode som fylkesordfører så ble blant annet likestillingsutvalget opprettet, og i tillegg fikk vi til en gründervirksomhet for kvinner, sier hun.

- Hva tenker du om at du har vært de eneste kvinnelige ordførerne i Buskerud?

- Jeg synes det er litt dårlig, siden det har vært mange flinke damer etter meg. Mange har vært nær, men de får ikke høyere posisjoner enn fylkesvaraordfører. Vi har ikke kommet så langt som mange tror når det gjelder likestilling her i landet.

- Hvorfor tror du at det er flest menn som blir ordførere?

- Jeg tror det fortsatt er lettere for menn å komme fram og få politisk makt, akkurat som det er lettere for dem å få andre viktige posisjoner, sier Klundelien.

- Det er fortsatt et skille mellom menn og kvinner som gjør at kvinner stadig må bevise at de «fortjener» å få verv eller lederjobber.

Åse Klundelien (71)

- Er det andre forventinger til kvinner enn menn i lederporsjoner?

- Ja, jeg tror det ansatte har litt høyere forventinger til kvinner enn menn både på en positiv og negativ måte. Jeg tror noen forventer litt mer omsorg fra kvinner i lederporsjoner og at kvinner gir mer omsorg.

- Hver gang en kvinne er i en topp-posisjon er de forbilder for andre kvinner. Nå har vi kvinnelig statsminister og finansminister i Norge. Det er viktig å få fram ovenfor andre land at sånn er det i Norge, sier hun.

- Selv om det går riktig vei, så går det veldig sakte i og med at det er 30 år siden jeg var fylkesordfører, avslutter Åse Klundelien.


Publisert 8. mars 2017, oppdatert 8. mars 2017.