Kan de to gravhaugene på Huseby være skipsgraver?

Fylkeskommunen starter nå undersøkelser med georadar. - Det er knyttet stor spenning til om det kan skjule seg forhistoriske spor under bakken rundt Husebygårdene.

  • Av Carsten Øhrn

Jordene på Huseby i Lier kommune begynner å bli ferdig høstet, og de planlagte georadarundersøkelsene på Huseby kan nå begynne.

- Avhengig av været vil arbeidet starte opp i neste uke. Det er viktig at bakken ikke er for bløt når man gjør undersøkelsene, sier arkeolog Håvard Hoftun i Buskerud fylkeskommune.

Undersøkelsene gjennomføres av Terratec AS på vegne av Buskerud fylkeskommune. Terratec er et av landets ledende firma når det gjelder innsamling av geodata.

- Kan Husebyhaugene skjule skipsgraver?

- Det er knyttet stor spenning til om det kan skjule seg forhistoriske spor under bakken rundt Husebygårdene, kanskje til og med en skipskjøl fra et vikingskip i de monumentale gravhaugene! sier arkeologen.

- Hagen rundt haugene, og ikke minst jordene rundt gårdstunene er imidlertid like interessante i et arkeologisk perspektiv, mener han.

- På 900-tallet gikk vannet høyere opp enn i dag og Lierelva hadde en sideelv der man kan ha ført skip opp til gården.

Håvard Hoftun, arkeolog i fylkeskommunen

Huseby kart

Lenge har det vært spekulert i om de to Husebyhaugene kan være såkalte skipsgraver. Det er flere eksempler på at hauger av denne størrelsen kan ha blitt brukt til skipsgravlegginger.

- Vi kjenner til slike fra Oseberg- og Gokstadhaugene i Vestfold, hvor de verdenskjente Oseberg- og Gokstadskipene lå. Etter tradisjonen skal det også ha ligget en tredje gravhaug på Huseby frem til den ble slettet i 1823, sier Hoftun.

- En gang på 1700-tallet skal det ha blitt gravd frem en skipskjøl i denne haugen. Kanskje finnes sporene av den tredje haugen ennå skjult under bakken, fortsetter han.

- Gravhaugene er ca. fem meter høye og måler mellom 28-36 meter i diameter.

Håvard Hoftun, arkeolog i fylkeskommunen

Sentrale gårder gjennom vikingtiden

Husebygårdene var sentrale gårder gjennom vikingtiden og i middelalderen, med nær tilknytting til riksamlingsprosessene.

Det er derfor knyttet stor spenning til om det kan finnes bevarte spor etter forhistoriske huskonstruksjoner eller gårdsanlegg her. Er man heldig kan man da ane sporene etter en gammel storgård, der makt har vært samlet i århundrer.

- Slike gårdsanlegg trenger ikke å ligge tett på selve gravhaugene, men kanskje på et av jordene rundt dagens gårdstun, forklarer arkeologen.

- I slike områder er det heller ikke uvanlig at man finner eldre gravanlegg, både mindre gravhauger av et eldre opphav, eller såkalte flatmarksgraver, som heller ikke i fortiden hadde klar markering på overflaten, sier han.

Gammel steinkirke på Huseby

Huseby
På gårdstunet ligger to svært store gravhauger som viser at gården var sentral allerede i jernalder.

Det skal også ha stått en gammel steinkirke på Huseby. Huseby kirke og Huseby sogn nevnes i middelalderen, og kirken som stod her var viet den hellige St. Olav.

Kirkebygget skal ha stått her til begynnelsen av 1600-tallet, men var da så falleferdig at det ble revet. En georadarundersøkelse vil forhåpentligvis kunne avdekke spor etter det gamle kirkestedet, med både kirkebygg og kirkegård.

- Det sies at noen av steinene ved innkjørselen til Nordre Huseby stammer fra den gamle steinkirken. Ennå skal man kunne se innhugde andreaskors i disse. Gravsteinen på toppen av den søndre gravhaugen har trolig også opprinnelig stått på den gamle kirkegården, sier arkeologen.

- Hva kan man forvente?

- Å gjøre undersøkelser ved hjelp av georadar er en avansert og vanskelig øvelse. Resultatene avhenger av mange faktorer. Man har ikke garanti for at jordsmonnet på stedet er av en type som er lett å analysere, mye leire kan blant annet være en utfordring, sier Hoftun.

- Mye vann i bakken vil også kunne vanskeliggjøre datainnsamlingen. Vi må derfor være åpne for at ikke alle steder vil gi de resultatene man på forhånd kanskje ønsker, poengterer han.

Undersøkelsene av gravhaugene byr på spesielle utfordringer. Her kan eventuelle strukturer eller gravnedlegginger ligge veldig dypt i haugen. Siden det er snakk om større haugformasjoner, og ikke flate jorder, er prosesseringen av de innsamlede data spesielt vanskelig.

- Terratec AS er i tett dialog med en forsker fra Universitetet i Kiel for bruk av avansert programvare som kan kombinere georadardata med en nøyaktig terrengmodell fra gravhaugen. Kanskje kan dette gi gode og overraskende resultater! avslutter Håvard Hoftun i fylkeskommunen.

Om georadarundersøkelse

Georadar (Ground-penetrating radar GPR) kan på mange måter sammenlignes med bruk av et ekkolodd. Dette gjør det mulig å undersøke strukturer under bakkenivå på en ikke-destruktiv måte.

En radarantenne sender elektromagnetiske bølger ned i bakken, som da vil reflekteres ulikt avhengig av hvilken sammensetning undergrunnen har. Nedgravinger, fyllskifter eller konstruksjoner under bakkenivå vil derfor kunne tolkes.

Ut fra mengden signaler som blir reflektert i ulike områder kan man lage modeller og regne seg frem til både dybdeprofiler og definere ulike strukturer, indikatorer på forhistoriske aktivitet.

En georadar er oftest koblet til en ATV, men kan også trilles på en tralle eller bæres. Det vanlige på større jorder er å montere utstyret på en motorisert ATV.


Publisert 24. oktober 2019, oppdatert 24. oktober 2019.