- Store festivaler er en risikosport

Buskerud fylkeskommune samler 200 kulturarbeidere for å finne oppskriften på en festivalsuksess.

  • Av Carsten Øhrn

25. - 26. januar samler Buskerud fylkeskommune nær 200 kulturarbeidere i fylket til Kulturkonferansen 2018 på Kongsberg Musikkteater.

Det er 5. året på rad at fylkeskommunen arrangerer konferansen som er blitt en viktig møteplass for kulturlivet.

Program Kulturkonferansen 2018

Web-TV: Her kan du følge Kulturkonferansen DIREKTE

Tema i år: Fest!

- Mangfoldet av festivaler er stort og i Buskerud samlet festivalene våre over 200 000 besøkende.

Lill Carin Jacobsen, rådgiver for kunst og kultur i Buskerud fylkeskommune

- Festival er unntakstilstand og fristed for de besøkende, men hva gjør det med kvaliteten på innholdet? Og hvordan påvirkes det lokale kulturlivet når store festivaler forsyner seg av budsjettene? spør Jacobsen.

Jacobsen sier det er enormt mye penger og risiko involvert i å arrangere store festivaler med dyre artister. Derfor er det viktig for arrangørene å lykkes.

- På Kulturkonferansen samler vi feltet for å dele erfaringer, suksesser og fallgruver. Temaet arrangørkompetanse står helt sentralt når vi inviterer fagfolk og kjennere til å snakke om det de kan best, nemlig å arrangere festivaler, sier hun.

Buskerud - et festivalfylke

Lill Jacobsen

I Buskerud er det et mylder av arrangementer der folk samles. Det er smale sjangertreff, bygdedager, folkefester, matmarkeder med både kort- og langreist, fine festspill og store festivaler.

På landsbasis har vi passert over 1000 musikkfestivaler. Et omtrent like høyt tall som i hele Storbritannia til sammen, i følge rapporten Facing The Music – The hidden cost of festivals.

- Antall festivaler og besøkende er i jevn vekst og det snakkes om en «festivalisering» av kulturlivet. Publikum kan velge og vrake i tilbud. Samtidig er kampen om publikum knallhard, fortsetter Jacobsen.

Bra fest – magert innhold?

- Hvorfor foregår det en festivalbonanza uten sidestykke hver sommer i dette landet?

- En forklaring kan være at det finnes få felles arenaer der lokalsamfunnet treffes på tvers av sosiale lag og grupperinger, sier hun.

- Festivaler blir dermed en mulighet for folk å samles. Folk kommer ikke på festival bare for å se og høre topp headlinere, sier Jacobsen.

Jacobsen viser til NTNU-professor Aksel Tjora som sier publikum vil også ha det sosiale ritualet, unntakstilstanden og fellesskapsfølelsen.

De vil delta på den samme festen som i fjor. Festivalene er en motreaksjon til å ha hodet i skjermen hele tiden, sier Tjora. Å skape den gode stemningen er derfor helt avgjørende for å lykkes.

- Men hva gjør det med kunsten, som produkt, når den sprudlende fellesfølelsen er det viktigste for publikum? spør Jacobsen.

- Blir kulturen gitt en birolle, og nærmest en unnskyldning for publikum for å treffes? Står vi i fare for at festivalbegrepet blir utvannet når en hver lille folkeansamling påberoper seg å være en festival? Og hvor mange festivaler er det egentlig plass til?

I Kulturutredningen 2014 blir det ytret en viss skepsis til festivalenes «innhogg» i lokale kulturbudsjetter fordi det gjerne går på bekostning av andre områder, som for eksempel folkebibliotekene og lokalt frivillig drevet kulturarbeid.

Prioriteringer

I kampen om kulturkronene har politikerne i fylket gjort sine prioriteringer som er nedfelt i Kunst og kulturstrategien for Buskerud 2015-2018; det skal være et mangfold av festivaler i dette fylket som sikrer tilgang for alle.

Buskerud fylkeskommune gir årlig tilskudd til en rekke festivaler og skal prioritere fyrtårnsfestivaler og nisjefesivaler, som skal bidra til både topp og bredde i Buskeruds kulturliv.

Fyrtårnsfestivalene i vårt fylke er Kongsberg Jazzfestival, Folkemusikkveka i Ål og Glogerfestspillene. Nisjefestivalene vurderes med tanke på å inneha en betydelig egenart i regional sammenheng og ha en attraktivitet utover sitt eget nærområde.


Publisert 18. januar 2018, oppdatert 26. august 2019.