4000 år gammel flintdolk funnet i Hole

I forbindelse med den pågående arkeologiske registreringen langs traseen for Ringeriksbanen og E16 ble det denne uka funnet en godt bevart flintdolk på et jorde på gården Rudsøgarden midtre i Kroksund. Dette er et sjeldent og flott funn.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Det ble funnet en flintdolk under dyrka mark på et jorde i Kroksund onsdag denne uka. Dolken kan trolig, ut fra sammenligning med andre flintdolker, dateres til 2000 f.Kr. Flintdolken er 19,5 cm lang.

Funnet ble gjort i det som kan være rester av et kulturlag fra samme periode. Det er tatt kullprøver av kulturlaget hvor flintdolken lå og resultatene fra de radiologiske C14- analysene vil gi nærmere svar på det.  

- Det er et unikt funn både på grunn av at den er hel og i så god stand, men også at den er funnet et sted hvor vi ikke fra før har visst om noen bosetning eller graver fra denne perioden i yngre steinalder, uttaler prosjektleder Lotte Carrasco i Buskerud fylkeskommune. 

Flintdolk under dyrka mark

Flintdolken ble funnet under dyrka mark i Hole. Foto: Tore Schjølberg © Buskerud fylkeskommune.

Flintdolker fra yngre steinalder er formet etter forbilder av dolker i metall fra områder lengre sør i Europa. I Skandinavia dukker flintdolkene opp i perioden vi kaller seinneolitikum eller yngre steinalder (2400-1700 f.Kr). 

Flintdolker er tidligere funnet i graver, som løsfunn enkeltvis eller flere sammen i depoter. Det er fra før kjent noen få løsfunn av flintdolker i Hole kommune, blant annet på Nes og på Rudsøgarden østre. Det ble funnet en hel dolk på Berget i 1869 i forbindelse med anleggelsen av ny vei langs Holsfjorden.

Flintdolk i sjakt

Pilen indikerer hvor i kulturlaget flintdolken ble funnet. Kulturlaget synes som et mørkere lag i undergrunnen. Foto: Tore Schjølberg © Buskerud fylkeskommune.

Arkeologiske registreringer i forbindelse med ny E16

Det pågår arkeologiske undersøkelser langs traseen for Ringeriksbanen og E16 i Hole og Ringerike kommuner. Registreringene har pågått siden midten av april. Buskerud fylkeskommune har engasjert en prosjektleder og fire feltarkeologer for å gjennomføre kulturminneregistreringen i traseen.

Det omfattende vei- og baneprosjektet har fått navnet Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Jernbaneverket har hovedansvaret, i samarbeid med Statens vegvesen, for planleggingen av ny vei og jernbane fra Høgkastet i Hole til Hønefoss i Ringerike. Buskerud fylkeskommune har ansvaret for de arkeologiske registreringene.  

Buskerud fylkeskommune startet undersøkelsene sør i de berørte områdene rundt Kroksundet, og vil registrere områder suksessivt nordover. Arkeologene vil kunne få behov for å komme tilbake til enkelte områder for nærmere undersøkelser ved eventuelle endringer i planavgrensninga. 

Ved arkeologiske registreringer langs en trasé som denne, er det ulike undersøkelsesmetoder som brukes avhengig av hvordan terrenget i området som skal undersøkes er. Høyden over havet bestemmer en del om hva vi kan forvente å finne. I høyereliggende områder leter arkeologene etter steinalderboplasser og spor av utmarksvirksomhet som jakt, jernproduksjon med tilhørende kullgroper og slagghauger, men også andre spor i landskapet etter ulike aktiviteter i forhistoria. 

Metodene som anvendes varierer, men består som oftest av overflateregistrering og prøvestikking. Ved overflateregistrering går man i området innafor plangrensa og ser etter spor av fortiden som hustufter og groper. Da brukes det foruten et skarpt og trenet blikk, et jordbor (1 cm i diameter). Jordboret hjelper arkeologene til å undersøke hva som befinner seg i undergrunnen. 

Topografien gir indikasjoner på hvor arkeologene bør lete. Er det hyller i terrenget, gjerne sørvendte med jordsmonn bestående av sand og morenemasser, så kan det ha vært strender her tidligere. Det er på slike lokaliteter vi ofte finner bevarte steinalderlokaliteter. For å finne steinalderlokaliteter leter arkeologene etter rester etter bearbeidede gjenstander i flint og ulike bergarter ved å grave prøvestikk. Prøvestikkene måler 40 x 40 cm i flaten, dybden varierer med undergrunnen. Massen blir såldet for å finne sporene etter steinalderens redskapsproduksjon. 

I tillegg til prøvestikking vil vi i dyrkamark og skog ta i bruk gravemaskin for å flateavdekke større områder. Da graves det søkesjakter med 3-4 meters bredde og varierende lengde for å finne bosetningspor fra forhistorien under dyrkningslaget. Dette kan være hull etter stolper til hus, ildsteder, kokegroper og graver. Dette er typiske strukturer, i tillegg til gjenstandsfunn, som skjuler seg i undergrunnen, under dyrkningslaget på åkrer. Det er under denne type undersøkelser flintdolken ble funnet.

Sjakting medfører større inngrep enn prøvestikk da vi bruker gravemaskin for å fjerne matjordlaget. På større jorder blir sjaktene fordelt utover de berørte områdene innafor planavgrensninga med en avstand på omtrent 6-10 meter mellom sjaktene.

Både ved sjakting og prøvestikking blir områdene fylt igjen etter at undersøkelsesområdet og eventuelle funn er ferdig dokumentert. 

Alle berørte grunneiere skal bli kontaktet av Jernbaneverket eller Statens vegvesen i forkant av undersøkelsene og av arkeologene når de kommer for å gjøre undersøkelsene.

Informasjonsmøter 24. og 25. august 2016

Det avholdes åpne folkemøter i regi av Fellesprosjektet i Hole og Ringerike kommuner i august: 

  • 24. august 2016: Klækken hotell, kl. 19:00-21:30
  • 25. august 2016: Sundvollen hotell, kl. 19:00-21:30 

Formålet med møtene er å informere om planarbeidet og innhente informasjon og synspunkter til planprogrammet. Planleggere og rådgivere fra Jernbaneverket, Statens vegvesen og kommunene vil være til stede. Buskerud fylkeskommune vil også være til stede.


Publisert 19. august 2016, oppdatert 22. august 2016.