6.500 år gammel snøfonn

Arkeologiske undersøkelser viser at de eldste snøfonnene på Hallingskarvet er 6.500 år gamle.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com
  • Av Carsten Øhrn

På sensommeren i fjor satte arkeologer fra Buskerud fylkeskommune i gang et storstilt søk etter forhistoriske spor på Hallingskarvet.

Ut av snøen hadde gamle bein og trebiter smeltet frem. Nå er prøvene analysert og dateringene klare.

Motivert av de storslåtte forhistoriske funnene som har dukket opp rundt snøfonnene i Oppland og i Oppdalsfjella satte arkeologene fylkeskommunen i gang med en strategisk registrering rundt de antatt eldste fonnene på det 35 kilometer lange fjellplatået Hallingskarvet nord for Ustaoset og sør for Strandavatnet.

Hvor gamle snøfonnene på Hallingskarvet kunne være fantes det ingen opplysninger om, men eldre funn av pilspisser tydet på at de hadde blitt brukt som jaktområde i jernalderen, siden reinen oppholdt seg på disse kjølige flekkene for å slippe varmekjære insekter om sommeren.

- Omfattende snøsmelting

- Etter tre uker med strabasiøse dagsmarsjer til mer og mindre tilgjengelige områder på fjellplatået var det tydelig at den pågående snøsmeltingen var omfattende, sier arkeolog Bernt-Egil Tafjord i fylkeskommunen.

- Det ble funnet gamle bein, gevir og tregjenstander i nedsmeltingssonen rundt snøfonnene som ble nøye dokumentert og innsamlet, sier Tafjord.

Fra snøen ble det tatt ut prøver fra mørke lag med organisk materiale. Små prøver fra materialene ble preparert og sendt til radiologisk datering.

Etter flere uker begynte de første resultatene å tikke inn fra laboratoriet i Florida. Skuffelsen var stor og håpet svant når den ene gjenstanden etter den andre viste seg å være alt for ny til å kunne knyttes til reinjakt i jernalderen eller middelalderen.

- Spesielt funn

Funn Hallingskarvet

- Men så kom den første dateringen av bein fra villrein som akkurat hadde smeltet ut av fonna: 850 år! Middelalder! Deretter kom svaret fra Universitetet i Bergen på dateringen av de organiske lagene i selve snøfonna : 6500 år – slutten av eldre steinalder, forklarer arkeologen.

For 6500 år siden var klimaet mye varmere og tregrensen flere hundre meter høyere. Hardangervidda var en åpen furuskog. Tallrike boplasser langs sjøer og elver tyder på at det var et viktig område for jakt og fangst, til og med på vinteren.

- Dersom prøven fra snøen er riktig vil det si at selv om både klimaet, menneskene og samfunnet har forandret seg mye på 6000 år kan de eldste snø- og isflekkene på Hallingskarvet være de samme som lå der når jaktlag gjorde leir rundt Ustevatnet i eldre steinalder, fortsetter Tafjord.

- Og at reinen som la seg på fonna for 800 år siden hadde kommet seg uskadet forbi fangstgravene som omkranser fjellplatået i middelalderen på vei mot de svale snøflekkene i høyden.

Jaktmetode

Letingen på Hallingskarvet viste på den ene side at det ikke kunne påvises spor etter samme jaktmetode på Hallingskarvet som er kjent fra Oppland, med ledegjerder og skremmepinner og depoter av fangstredskaper og utstyr.

- Kanskje reinen heller ble fanget i de tallrike fangstgropene og fra skytestillinger rundt selve fjellplatået da den var på vei opp eller ned fra skarvet? spør han.

- Men hvis noen likevel finner noe har frosset inn i snøen, så kan det være svært gammelt. Da kan det faktisk ha blitt skutt bort eller mistet i den tiden da steinaldernes jegere streifet rundt i området og vandret over de samme fonnene, avslutter Bernt-Egil Tafjord i Buskerud fylkeskommune.


Publisert 14. januar 2014, oppdatert 26. august 2015.