Arkeologiske rapporter fra prosjektet E16/Ringeriksbanen

Arkeologer fra Buskerud fylkeskommune og NIKU har gjennomført arkeologiske registreringer i Hole og Ringerike i forbindelse med ny E16/Ringeriksbanen. Rapportene fra arbeidet er nå ferdigstilt.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Det pågår planarbeid for ny e16/Ringeriksbane i Hole og Ringerike kommuner. Arkeologer har i den forbindelse gjennomført arkeologiske registreringer i området. Arbeidet er gjennomført av til sammen 17 arkeologer fra Buskerud fylkeskommune og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Det meste av arbeidet er nå gjennomført, men det vil bli behov for noen mindre registreringer før reguleringsplanen vedtas.

78 funn av automatisk fredete kulturminner

Buskerud fylkeskommune startet den arkeologiske registreringen våren 2016, og arbeidet har pågått fram til og med feltsesongen 2018. Registreringene har resultert i 78 funn av automatisk fredete kulturminner. Arkeologene har i tillegg kontrollregistrert og kartfestet tidligere kjente arkeologiske kulturminner.

De fleste av funnene ble gjort i Hole, hvor 53 av de nye kulturminnene er funnet. Det ble funnet 25 nye kulturminner i Ringerike. Det ble gjort funn av gravfunn, bosetningsspor, kokegroper, og spor etter jernproduksjon som smier og kullgroper. Et av funnene var en 4000 år gammel flintdolk i Hole.

Bosetningsporene strekker seg så langt tilbake som 7500 år i tid. De eldste dyrknings- og beitesporene ble datert til omtrent for 4000 år siden. Den eldste dateringen som kan knyttes til funnene etter jernframstilling og produksjon av jernredskaper er 2300 år gamle.

Stolpediagram som viser fordelingen av resultatene fra dateringene gjort i den arkeologiske registreringen.

Bruk av georadar minimerte bruken av gravemaskin i undersøkelsene og reduserte kostnadene

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har gjennomført georadarundersøkelser. Dette er en metode hvor en bunnpenetrerende radar kartlegger kulturminner i bakken uten at en trenger å gjøre inngrep med gravemaskin.

Størstedelen av de berørte områdene arkeologene skulle undersøke, lå i dyrka mark. Det var derfor ønske om å minimere bruken av gravemaskin i undersøkelsene. Å gjøre undersøkelser med georadar har vært et nyttig hjelpemiddel som bidro til å gjøre bedre faglige prioriteringer i den arkeologiske registreringen. Det er estimert at bruken av georadar halverte behovet for registreringer ved bruk av gravemaskin i dette prosjektet. Bruken av georadar har også bidratt til å redusere kostnadene ved den arkeologiske registeringen.

Resultater fra georadarundersøkelse og sjakting.

Illustrasjon som viser sammenstillingen av resultatene fra georadarundersøkelser (markert med lyseblått) og strukturer som framkom ved sjakting (markert med rødt). Illustrasjonen viser funnene på Sørum gård. 


Publisert 28. september 2018, oppdatert 28. september 2018.