Bevaringsverdige dammer

Ni dammer i Buskerud er trukket fram i ny rapport fra NVE om dammer som kulturminner.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjennomført et prosjekt for å kartlegge og vurdere dammer ut fra kulturhistoriske verdier.

Rapporten Dammer som kulturminner peker ut 95 dammer som er spesielt bevaringsverdige og som har en spesiell historisk verdi i et nasjonalt perspektiv. Buskerud er representert med hele ni dammer, nest flest i landet. Disse er: Stolsvatn, Tunhovddammen, Pålsbufjord, Kvernandammen, Kongens dam, Skollenborg, Himsjødammen, Lysakerfossen og Trehørningen.

Stolsvatn

Dammen ligger i sydenden av Stolsvatnet i Hol kommune. Stolsvatn er en flerbuedam med en helt spesiell utforming med mange buer. Dammen sto ferdig i 1948 og består av 13 buer i armert betong. Den er en av bare to gjenværende vertikalstilte flerbuedammer i Norge.

Stolsvatndammen er en flerbuedam i Hol kommune. © NVE
Stolsvatndammen i Hol kommune. Foto: Helena Nynäs © NVE.

Tunhovddammen

Tunhovddammen i Nore og Uvdal kommune ble anlagt i forbindelse med utbyggingen av Norefallene og er en viktig del av kraftverket Nore I. Dambyggingen pågikk i årene 1915-1920 og den var blant landets største betongdammer. Den gamle dammen er innbygd i dagens steinfyllingsdam.

Pålsbufjord

Dammen ligger øverst i Numedalslågen i Hol og Nore og Uvdal kommuner. Pålsbudammen er landets lengste platedam i betong på 632 meter. Dammen er, sammen med Tunhovddammen, hovedmagasiner til Nore I kraftverk. Nore kraftverk var et sentralt ledd i statsreguleringen av Numedalslågen tidlig på 1900-tallet. Pålsbudammen sto ferdig i 1946 da en hadde behov for å utvide magasinkapasiteten til kraftstasjonen.

Dammen utmerker seg også på grunn av det nye kraftverket på nedsiden av dammen. Det nye kraftverket ble etablert i 2007 og er tegnet av arkitektkontoret Manthey Kula.

Kvernandammen

Kvernandammen ligger nord for Lampeland i Flesberg kommune. Det har vært dam her siden 1600-tallet, da Lyngdalsvassdraget var i bruk til fløting av lakterved til Sølvverket på Kongsberg. Dammen har tjent mange formål, både til fløting, mølle, sagbruk og til et mindre kraftverk. Kvernandammen representerer utstrakt og mangfoldig bruk av vannets krefter, og har lang historisk kontinuitet.

Dagens dam ble murt opp i stein i 1911, og det ble bygd et lite kraftverk i 1918.

Kvernandammen i Flesberg kommune. © NVE
Kvernandammen i Flesberg kommune. Foto: Helena Nynäs © NVE.

Kongens dam

Kongens dam i Kongsberg kommune er en del av kulturmiljøfredningen av Kongsberg Sølvverk. Kongens dam har en stor dobbel gråsteinsmur med rosentorv som tetningsmiddel. Denne damtypen er etter modell fra bergverk i daværende kurfyrstedømmet Sachsen i Tyskland, og er typisk for bergverkets dammer på 1700-tallet.

Kongens dam er en av flere dammer som ble anlagt på 1600- og 1700-tallet for å forsyne Kongsberg Sølvverk med driftsvann. Dammen illustrerer hvilken stor betydning vann og vannkraft hadde for gruvedrift i et område som ikke preges av store vassdrag.

Skollenborg

Labrofossen i Kongsberg kommune er et sted med lange tradisjoner for bruk av vannkraft. Stedet rommer alt fra mølledrift, sagbruk, tømmerfløting og tresliperidrift til dagens elektrisitetsproduksjon. Miljøet på Labro, med historiske bygninger og anlegg, gir området historisk verdi og opplevelsesverdi.

Himsjødammen

Himsjødammen i Hoensvassdraget i Øvre Eiker kommune er et eksempel på tidlig og omfattende vassdragsregulering i sagbrukets storhetstid på Østlandet.

Det ble anlagt flere dammer i Hoensvassdraget i perioden 1763-1795, og Himsjødammen er en av de største. Trelasthandleren Jens Hofgaard fikk anlagt dammen. Hans monogram og årstallet 1771 er hugget inn i en av steinene. Dammen ble bygd om og istandsatt rundt 1915.

Himsjødammen i Øvre Eiker kommune. © NVE
Himsjødammen i Øvre Eiker kommune. Foto: Per Einar Faugli © NVE.

Lysakerfossen

Dammen ble trolig anlagt i forbindelse med møller og sagbruksdrift i Krokstadelva på 1800-tallet. Dammen har også vært brukt i forbindelse med treforedlingsindustri og annen industriell virksomhet. Et eksempel er spikerfabrikken som var i drift perioden 1762-1896. Dammen forteller om Nedre Eikers historie som industrisamfunn.

Trehørningen

Trehørningen har vært oppdemt og i bruk til mange formål siden 1600-tallet. Dammen forteller en historie som spenner fra 1600-tallets jernbanedrift til dagens moderne vannforsyning til større byer. Dammen fungerer i dag som del av vannforsyningen til Bærum kommune.

Dammer som kulturminner

– I prosjektet Dammer som kulturminner ønsker vi at det tradisjonelle perspektivet på dammer kan utvides. En dam er ofte selve forutsetningen for en virksomhet, i denne sammenheng et større kulturmiljø, men dammen er gjerne plassert i kulissene. Det er derfor viktig å fremheve dammens rolle og funksjon for ulike typer virksomheter, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

Rapporten Dammer som kulturminner kan leses på NVEs Museumsordning sine hjemmesider. Rapporten er den siste av fire temaplaner som også inkluderer kraftverk, kraftledninger og trafostasjoner.


Publisert 22. oktober 2013, oppdatert 14. august 2019.