Jakter skatter fra frossen fortid

Snøflekkene på Hallingskarvet skjuler urørte skatter fra fortiden. Arkeologer fra fylkeskommunen leter etter nedfryste gjenstander.

  • Av Carsten Øhrn

Snøfonnene i norske fjell kan noen ganger skjule godt bevarte hemmeligheter.

Etter siste istid for omtrent 12 000 år siden har snø- og is-mengden i fjellet økt og minsket i takt med klimasvingningene.

Nye analyser, fra både arkeologer og klimaforskere, viser at snøfonner med tilsvarende alder  finnes på Hallingskarvet.

- Det er utført en egen analyse og tilgjengelig informasjon tyder på at det er gode muligheter for å gjøre store funn, sier arkeolog Bernt-Egil Tafjord i fylkeskommunen.

Onsdag ettermiddag vedtok politikerne i hovedutvalget for regionalutvikling og kultur å bevilge 200.000 kroner, slik at arkeologene fra fylkeskommunen kan gjennomføre søk på Hallingskarvet i august.

- Gode leteforhold
- Snømengden på Hallingskarvet har ikke vært lavere siden 1971, noe som gjør det lettere for oss å finne gjenstander, fortsetter Tafjord.

I motsetning til breer, som kan bevege seg over en meter i døgnet, ligger fonnene som en snø- og is-kappe helt i ro.

Nylig er man blitt klar over hvor gamle disse spesielle snøflekkene egentlig kan bli og hva de kan ha skjult gjennom århundrer og årtusener.

Store funn i Oppland
Spesielt i Oppland fylke er det blitt gjort unike funn av gjenstander både fra jernalder og bronsealder i tilsvarende snøfonner.

Piler som ble skutt mot rein som søkte tilflukt fra insekter på de kalde fonnene for 1500 år siden ligger der de landet.

Forråd, klær, buer og emner ligger der de ble stuet bort for opp til 3000 år siden, tilnærmet urørt av tidens tann. Redningsarbeidet har utløst omfattende midler, både til kulturminnevern og verdiskapning.

- Ikke rør gjenstander
- Siden det er spesielle lokale bevaringsforhold som har gjort at gjenstandene er intakte er det å flytte dem en svært dårlig ide, sier Tafjord.

Dersom de fjernes fra det miljøet som har bevart dem kommer den nedbrytningen som har blitt satt på vent i over 1000 år til å innhente dem ganske raskt.

- Det blir som å forsøke å oppbevare en gullfisk uten vann over lengre tid, forklarer arkeologen.

- Om noen som ferdes i området skulle finne noe som de tror er gjenstander fra forhistorien bør de la funnet ligge urørt og ta et bilde at selve gjenstanden, et oversiktsbilde av funnstedet og måle inn et punkt med GPS dersom man har det tilgjengelig, sier han.

- Å ta med seg gjenstander eller flytte dem er ikke bare forbudt i forhold til Kulturminneloven, men også i forholdt til verneforskriftene i nasjonalparken.

Forskriftene i nasjonalparken er så strenge at selv arkeologene må søke om tillatelse til å registrere arkeologiske gjenstander. Å se, men ikke røre er regelen som gjelder i dette området.


Publisert 19. juni 2013, oppdatert 14. august 2019.