Buskerud fylkeskommune i stortingshøring om kutt i distriktsmidlene

Frykter sentralisering til nasjonale ordninger og en overføring av midler fra folkevalgte organer til nasjonale aktører.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com
  • Av Carsten Øhrn

Buskerud fylkeskommune var torsdag i høring med kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget om kutt og endringer i tidligere 551.60 midler (nå Statsbudsjettets kapittel 553, post 62, 64 og 60).

Komiteens arbeidsområder er blant annet kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

Hanne Lisa Matt (MDG) stilte på vegne av fylkesordføreren og hadde med seg Anders Wengen (V) og utviklingssjef Kristian Thowsen fra fylkeskommunen.

- Vi registrerer at det er lagt opp til betydelige kutt i rammen for distriktsmidlene i dette budsjettet.

Hane Lisa Matt (MDG)

- Det er lagt opp til et dramatisk kutt med et snitt på 19 prosent for landet – og i realiteten så mister vi mer fordi vi mister også medfinansiering, sa Matt til komitémedlemmene.

- Det er også lagt inn sterke føringer for midlene som fratar fylkeskommunene handlingsrom og som gjør at fylkeskommunene i økt grad må gi distriktsrettete virkemidler til statlige ordninger som Innovasjon Norge, fortsatte hun.

- I lys av den pågående regionreformen og den tiltenkte samfunnsutvikler rollen som de nye regionene skal ha så mener vi at signalene som nå sendes har nasjonal betydning.

Endringene medfører:

  1. En klar sentralisering til nasjonale ordninger og en overføring av midler fra folkevalgte organer til nasjonale aktører.
  2. Omleggingen bryter med prinsippet i regionmeldingen om at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå.
  3. Profilen på virkemidler endres i budsjettforslaget. Det blir mindre frihet til å disponere midlene til tiltak for politiske organer og mindre mulighet for tilpassing til regionale forskjeller.
  4. Kuttene svekker fylkeskommunene som regional aktør knyttet til samfunnsnytteprosjekter og indirekte næringsutviklingsprosjekter.
  5. Distriktspolitikken svekkes vesentlig fordi budsjettet gir mindre midler til distriktspolitiske virkeområder og omstilling i næringslivet og lokalsamfunnet som er et erklært mål.

Fylkeskommunene opptrer som døråpnere og arenaskapere for kommuner, næringsliv, forskning og høyere utdanning.

En viktig rolle er å bidra med kompetanse, mobilisering, og tiltak for regional verdiskaping.

- Regionreformen skal bidra til å styrke lokaldemokratiet på regionalt nivå.

Hanne Lisa Matt (MDG)

- At folkevalgte har et ansvar for å legge til rette for samfunnsutvikling, har en demokratisk egenverdi og innebærer også maktspredning, sa hun.

- Gjennom budsjettforslaget blir handlefrihet til å stimulere regionale utviklingstiltak mindre. Det svekker folkevalgt nivå at mål og ressursfordeling settes nasjonalt.

Stortingsmelding 22 om nye folkevalgte regioner sier:

«Regjeringen ønsker å fremme en samfunnsutvikling hvor samfunnet utvikles mer nedenfra. Det innebærer mindre statlig detaljstyring og større rom for lokaldemokrati»

I retningslinjer for oppgavefordeling legges det til grunn at:

  • Oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå
  • Oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurder bør legges til folkevalgte organer

På Østlandet og ellers i Norge forhandler fylkeskommunene nå med mål om å finne sammen.

Dette er del av jobben i en regionreform hvor oppgaver og evne til å peke retning for samfunnet blir avgjørende.

Regjeringen har oppfordret fylkene til å ta sin skjebne i egne hender og lovet både økt planmyndighet og flere oppgaver til de som viser vilje til å slå seg sammen.

- Da er det et paradoks at statsbudsjettet nå flytter sentrale virkemidler til nasjonale ordninger, og gir fylkeskommunene mindre ressurser til utviklingsarbeidet, fortsatte Hanne Lisa Matt.

- Dere har alle sammen snakket om at dere skal få tilbake makt til de folkevalgte lokale organene. Dette budsjettforslaget er det stikk motsatte, dere fjerner selvstyre og mulighetsrommet fra de folkevalgte organene.

Hanne Lisa Matt (MDG)

- Kutt sammen med nasjonale føringer gir lite handlingsrom. Men den største utfordringen er innretningen av de regionale utviklingsmidlene som statsbudsjettet legger opp til, og som gjør at fylkeskommunene mister friheten til å disponere pengene de får, sa hun.

- Det svekker fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og dermed regionreformen, altså mulighetene til å skape sterke folkevalgte regioner som kan peke retning for samfunnet ved å bygge videre på de roller, oppgaver og funksjoner fylkeskommunen har i dag, samt tilstrekke seg nye, avsluttet Hanne Lisa Matt (MDG).


Publisert 21. oktober 2016, oppdatert 21. oktober 2016.