Styrker karriereveiledning

Forsvarte doktoravhandling i karriereveiledning. - Det er flott at fylkeskommunen vil øremerke midler til en forskerstilling.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

- Doktoravhandlingen er et bidrag inn i debatten om hvordan det skal legges til rette for karriereveiledning i et livslangt perspektiv, forklarer Roger Kjærgård.

5. april forsvarte Kjærgård sin phd-avhandling ved Aarhus Universitet, Institut for Uddannelse og Pædagogik (DPU) i København.

Kjærgård har forsket på hvordan vi kan forstå vitaliseringen av karriereveiledning, som fra et politisk ståsted beskrives som både et politisk redskap og en individuell service.

Renessanse for karriereveiledning
- Siden slutten av 1990-tallet har karriereveiledning som fag ekspandert både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Det er ikke lenger bare rådgivere som utøver og legger føringer for faget.
Også internasjonale organisasjoner som EU, OECD og Verdensbanken har kommet med klare uttalelser og innspill, sier Kjærgård, som er ansatt ved HiBus Fakultet for lærerutdanning.

- I tillegg ser vi også en rekke nasjonale organisasjoner og initiativer som fremmer sine spesifikke synspunkter på hva som er viktige utdanninger for fremtidig arbeidskraft, sier han.

- Denne ekspansjonen har gjort meg nysgjerrig. Jeg har lett etter måter å forstå denne renessansen på, og har brukt genealogi som metode i avhandlingen, forklarer Kjærgård. Genealogi er en form for oppkomstanalyse, og betyr at man gjør dypdykk i utvalgte tidsepoker, for å se på hvordan karriereveiledning har kommet til uttrykk opp gjennom historien.

- Samtidig har avhandlingen et makt- og styringsperspektiv, eller det som kan beskrives som et governmentalt perspektiv. Med dette menes at den potensielle spenningen og avhengigheten som kan oppstå mellom samfunnets behov og individets frihet til å velge utdanning og yrke, blir belyst i avhandlingen.

Mer økonomisk orientert
Kjærgård forteller at utgangspunktet i doktorgradsavhandlingen, er forståelsen og begrepene som knyttes til karriereveiledning i dag.

Begreper som kunnskapssamfunnet, økt global konkurranse og individualisering viser at karriereveiledning blir omtalt ut fra økonomisk orienterte vitensformer. Har det alltid vært slik? Dette er et sentralt spørsmål Kjærgård stiller i sin avhandling.

Doktorgradsavhandlingen viser at det har foregått skiftninger og ulike transformasjoner i hvordan karriereveiledning er blitt utført.

Befolkningens forhold til arbeid og utdanning er i spesifikke epoker blitt regulert på ulikt vis, og samtidig er det blitt anvendt ulike vitensformer og argumenter for dette.

- Avhandlingen viser at karriereveiledningsfeltet i vår samtid utfordres både på innhold, omfang og struktur. En spennende utfordring fremover, blir derfor hvordan praksisen skal utøves helhetlig i spennet mellom kunnskapssamfunnet og individets evne til å tilegne seg karriereplanleggingsferdigheter i et livslangt perspektiv, forklarer Kjærgård.

Enestående samarbeid med fylkeskommunen
Dette skal Kjærgård fortsette å forske på. Gjennom kontakt med ulike praksisfelt innen karriereveiledning, samler han nå informasjon om utførelsen av faget både på system- og individnivå.

Han ønsker blant annet å finne ut av hvilke utfordringer karriereveiledning som fagfelt får fremover når ulike aktører har ulik agenda, og når enkeltindividet gjøres ansvarlig for egen karriereplanlegging.

Samarbeidet mellom HiBu og Buskerud fylkeskommune gjør dette mulig.

- Det er flott at Buskerud fylkeskommune vil fortsette å øremerke midler til en forskerstilling. Dette samarbeidet er unikt i norsk sammenheng innenfor dette fagfeltet, avslutter Kjærgård.


Publisert 9. april 2013, oppdatert 9. april 2013.