Etterreformatoriske arkeologiske kulturminner

Etterreformatoriske arkeologiske kulturminner er en samlebetegnelse for arkeologiske kulturminner som dateres til tiden etter reformasjonen (1536-37). Kulturminner fra denne tiden er ikke automatisk fredet.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Et mangfold av arkeologiske kulturminnetyper hører  til tiden mellom 1550-tallet og i dag og forteller historier om stattholdertid, herregårdsliv, byutvikling og nyskaping innen handel, fiskeri, industri og jordbruk.  Levninger etter bygningsmasse og aktiviteter kan bli værende i bakken lenge. Mange blir til arkeologiske kulturminner. Disse vil være de fysiske spor som binder historien til stedet og i landskapet. Slike kulturminner vil være et rikt kildearkiv i tillegg til kunnskapen vi får fra skriftlig materiale som kart, reisebeskrivelser, branntakster, malerier og annet.

Selv om arkeologiske kulturminner datert etter 1537 ikke er automatisk fredet ønsker vi å bidra til at kunnskapen disse kulturminnene kan gi oss blir hentet ut når vi får anledning til det, f.eks ved ulike grave og byggearbeider i områder vi vet har hatt høyt aktivitetsnivå over en lang tidsperiode.

Registrering av etterreformatoriske kulturminner i Drammen sentrum

I prosjektet Drammen fra grunnen setter Buskerud fylkeskommune fokus på de tre gamle bydelene Tangen, Strømsø og Bragernes for å få kartlagt hvilke spor som fortsatt kan være bevart i grunnen og å sikre informasjon om disse ved kommende utbyggingsprosjekter.

Buskerud gård – hagearkeologiske undersøkelser

Buskerud gård var et praktfullt storgårdsanlegg med stor betydning både for Modum og for Buskerud i nyere tid. De eldste kildene forteller om gårdens historie helt fra middelalderen. I dag er gården en del av Rosthaug videregående skole, men hovedbygningen fra 1762 er godt bevart. Vi vet at det har vært et hageanlegg i tilknytning til hovedbygningen. I forbindelse med gårdens 250-årsjubileum ble det satt i gang undersøkelser for å kartlegge deler av den gamle hagen.

 Arkeologisk undersøkelse med formål å finne grusganger som del av prydhagens grunnplan, ble gjort i oktober 2012. Det ble åpnet i syv områder. Nærmest gårdstunet la grusgang og rester av et kuppelsteinsgulv. I sørligste del av hagen lå en svakt buet steinrekke, som kan ha markert innhegningen til den eldste prydhagen fra 1760-tallet.

Hageanlegget er dokumentert ved hjelp av beskrivelser/kart ved flere anledninger. I bevart dokumentasjon kan vi se at hagen endret seg fra trapesformet avslutning i sør vist på Müllers kart fra 1763 og fram til et rektangulært hageanlegg med fire kvartærer vist på Bangs kart fra 1817.

I samarbeid med ny gartneranleggslinje ved Rosthaug videregående skole vurderes en rekonstruksjon av den historiske hagen. Det er også produsert et formidlingsopplegg om hagen sammen med den kulturelle skolesekken.


Publisert 23. oktober 2012, oppdatert 6. februar 2013.