Fredete og verneverdige bygninger og anlegg

Buskerud har en mangfoldig bygningsmessig kulturarv. Både enkeltstående praktbygninger og mer beskjedne arbeiderboliger forteller sin historie om byggeskikk og arkitekturhistorie, om sosiale forhold og om samfunnsutvikling.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Noen steder ligger de gamle bygningene i helhetlige kulturmiljøer som forteller historier om befolkningens levekår og kulturhistorie i et langt tidsperspektiv.

I Buskerud finner vi også rester etter tidligere tiders industrianlegg – særlig knyttet til treforedlingsindustrien og andre vassdragsrelaterte næringer som tømmerfløting, sagbruk, mølledrift og kverner. Det er også kulturminner knyttet til ferdsel, fangst og utnyttelse av naturresurser gjennom hele fylket fra Hardangervidda til Hurumhalvøya. Disse kulturminnene forteller om naturbruk, handel og sjøfart – og i moderne tid turisme og reiseliv. Til sammen forteller disse om menneskers virksomhet i Buskerud fra de tidligste tider til i dag.

Kulturminnene er fysiske påminnelser om fortiden vår og forankrer dagens Buskerudsamfunn historien. Kulturminnene bør i mange sammenhenger være premissgivere for dagens utviklingstiltak. Slik kan vi sikre at historien fortsetter å være synlig i våre omgivelser til nytte og glede for både Buskeruds befolkning og tilreisende til fylket vårt.

Kulturminneforvaltningen

Kulturminneforvaltningens oppgave er å bidra til at et representativt utvalg av disse kulturminnene blir tatt vare på for ettertiden. Det er ikke en målsetting å bevare alt. Men det er et mål å bevare et utvalg av kulturminner som forteller om hele Buskerudsamfunnets utvikling fra siste istid og fram til i dag. Kulturminnene skal fortelle alle historiene – både om jordbrukssamfunnets utvikling, industriens framvekst, byutviklingen og om samfunnsutviklingen for øvrig.

Kulturminneloven og plan- og bygningsloven er sentrale lovverk for vern av kulturminner. Kulturminneloven forvaltes av kulturminneforvaltningen, mens vedtak etter plan og bygningsloven fattes av kommunene. Kommunene har et stort ansvar for å ivareta kulturminner fra nyere tid med bruk av plan- og bygningslovens bestemmelser.

Innenfor kulturminnevernet skiller vi mellom arkeologiske kulturminner og nyere tids kulturminner. Arkeologiske kulturminner befinner seg i all hovedsak under markoverflaten. Nyere tids kulturminner befinner seg i all hovedsak over markoverflaten. Betegnelsen 'nyere tids kulturminner' brukes for å beskrive bygninger og anlegg oppført etter 1537. Men også bruer, demninger, veier, rørgater og industriinstallasjoner og andre bygde konstruksjon kommer inn under definisjonen nyere tids kulturminner. 

Vern av nyere tids kulturminner – kulturminneloven og plan- og bygningsloven

Kulturminneloven gir hjemmel for ulike typer fredning. Fredning er det sterkeste verktøyet vi har for vern av kulturminner. Et fredet kulturminne skal i prinsippet tas vare på for evig tid. Oversikten over fredete kulturminner i Norge finnes i databasen Askeladden. Deler av denne basen er tilgjengelig for alle på www.kulturminnesok.no.

Alle bygninger oppført før 1537 er automatisk fredet. Bygninger oppført før 1650 er også automatisk fredet etter at Riksantikvaren har stadfestet dateringen og erklært bygningen fredet. Bygninger og anlegg oppført etter 1650 kan vedtaksfredes dersom bygningene er av nasjonal verdi. Dette er en omfattende prosess der alle berørte parter skal ha mulighet til å uttale seg. Statlig eiendom kan forskriftsfredes – en forenklet fredningsprosess. Det er i underkant av 6000 fredete bygninger og anlegg i Norge i dag. Av disse ligger ca. 400 i Buskerud.

De færreste av våre nyere kulturminner er fredet. Det betyr ikke at de ikke er verdifulle.

Regional kulturminneforvaltning i fylkeskommunen gir vurdering av verneverdi for bygninger og anlegg etter forespørsel fra kommuner og enkeltpersoner. En slik vurdering brukes av kommunen som saksbehandler både planforslag og rivesøknader. Regional kulturminneforvaltning er rådgivende overfor kommunen i plan- og byggesaker. I mange plansaker anbefale fylkeskommunen å legge hensynssone med formål bevaring over områder med viktige kulturminner. Med gode bestemmelser sikrer dette bevaring av bygningers eksteriør og omgivelser.

Dersom en bygning eller et anlegg vurderes til å ha svært høy verneverdi, kan det være aktuelt å sette i gang en fredningssak. Dette gjøres vanligvis av fylkeskommunen. Det er imidlertid Riksantikvaren som fatter vedtak om fredning. Unntaket er i saker der det haster å fatte vedtak. Da kan fylkeskommunen gjøre vedtak om midlertidig fredning. Dette vedtaket skal umiddelbart følges opp av ordinær fredningssak.

Riksantikvaren saksbehandler alle saker som omhandler middelalderbygninger og middelalderkirker, saker som berører kirkenes umiddelbare omgivelser og fredete bygninger i statlig eie.


Publisert 23. oktober 2012, oppdatert 1. november 2013.