Verneverdige bygninger og kulturmiljøer

Alle spor etter menneskers virksomhet er per definisjon kulturminner. Alle spor er naturligvis ikke verneverdig og det er ikke en målsetting å bevare alle kulturminner.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Odden i Holmsbu, Hurum kommune

Noen kulturminner er fredet, mens andre er verneverdige. Selv om en bygning eller et områder ikke er fredet, kan det ha verneverdi og være kulturhistorisk viktig. Det er et mål å bevare et representativt utvalg av kulturminner som bidrar til å fortelle Buskeruds historie.

Verneverdi

Verneverdi vurderers ut fra et sett med vernekriterier. For det første kommer vi ikke utenom alder. Jo eldre bygningene er jo høyere verdi har den. Middelalderbygninger er svært sjeldne og har dermed høy verneverdi. Bygninger fra 1600-tallet er også relativt sjeldne og verdifulle. Alder alene er derimot ikke et godt nok kriterium for vern dersom bygningen er fra slutten av 1800-tallet.

Et viktig begrep er autentisitet. Har bygningen bevart sin opprinnelige hovedform og eldre bygningsmateriale, eller er den endret i så mange omganger at den har mistet sitt opprinnelige særpreg? En embetsmannsgård fra 1805, et sveitserstilshus fra 1890 eller en funkisbolig fra 1930 har alle høy verdi hvis de har beholdt sine opprinnelige uttrykk.

Vi kan også vurdere et seinere stadium i bygningens historie som verneverdig. En husmannsstue fra 1700-tallet kan på 1800-tallet ha blitt påbygd en ny etasje, fått panel og større vinduer. Da vurderes verneverdien i forhold til "en godt bevart fase i bygningens historie" og ikke i forhold til bygningens opprinnelse.

Vi vurderer også verneverdi etter hvor sjeldent eller representativt vi vurderer et kulturminne til å være. Hvis en bygningstype tidligere hadde stor utbredelse, men nå er sjelden, vurderer vi det som viktig å bevare de få som er igjen. Noen hus var unike allerede da de ble bygd og har spesielle arkitektoniske eller kunstneriske kvaliteter. Her kan det for eksempel være snakk om offentlige bygninger som kirker, teatre og rådhus, spesiell villaarkitektur, eller eldre gårdshus med særpreget dekor.

Dersom bygningen eller anlegget har en betydningsfull kulturhistorie som gjør at det vurderes som verneverdig. En fabrikkbygning forteller om industrihistorien, et våningshus fra 1700-tallet om landbrukshistorie og et kunstnerhjem kan være verdifullt som et minne om en betydningsfull kunstner.

Et nært beslektet kriterium er kulturminnets symbolverdi eller identitetsverdi. Hvilken betydning har det for lokalbefolkning eller andre som bruker stedet? En skole, et samfunnshus eller en kirke har ofte en symbolverdi i lokalsamfunnet.

Vi vurderer også miljøverdi – det vil si om kulturminnet inngår i en større helhet eller sammenheng. Hvordan vil et helhetlig bymiljø eller et tradisjonelt gårdslandskap påvirkes dersom noe endres eller fjernes? Vi må alltid huske å løfte blikket, og vurdere enkeltkulturminnene som en del av omgivelsene.

Noen gode råd til eiere av verneverdige hus

Alle som eier et hus må holde det ved like. Vedlikehold og istandsetting av eldre hus kan by på noen andre utfordringer enn oppussing av et moderne hus. Husk også at det finnes både eksperthjelp og tilskuddsordninger.
Buskerud fylkeskommune har en egen støtteordning for istandsetting av verneverdige kulturminner. Søknadsfrist er 15. mars og det benyttes et eget søknadsskjema. Mer informasjon finnes på våre tilskuddssider. Dersom du har spørsmål kan du ta kontakt med kulturvernkonsulent Jørn Jensen
 
 
Buskerud bygningsvernsenter tilbyr kurs i tradisjonelle håndverksteknikker. Buskerud bygningsvernsenter arrangerer både opplæringsprogrammer for håndverkere og enkeltstående kurs for huseiere og andre interesserte.
Restaurering betyr å tilbakeføre til en tidligere tilstand. Dersom historien til et hus er godt dokumentert, kan vi i mange sammenhenger anbefale en tilbakeføring. I de fleste tilfeller er et godt råd å gjøre minst mulig endringer på verneverdige bygninger.
Istandsetting etter antikvariske retningslinjer innebærer at så mye som mulig av eldre bygningsmateriale bevares og istandsettes med tradisjonelle metoder og materialer. Utskifting av bygningsdeler bør unngås så langt det lar seg gjøre og etterisolering og andre energieffektiviseringstiltak må skje på den verneverdige bygningens premisser.

Du kan få gode råd omkring istandsetting, tilbygg og etterisolering hos ulike organisasjoner og aktører. Det finnes flere gode råd på nett, blant annet på Bygg og bevar, Gamle Trehus og Riksantikvaren sine hjemmesider.

Det er også lurt å undersøke om kommunen har vedtatt en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, eller om bygningen du eier er regulert til bevaring gjennom plan- og bygningsloven. Kommunen kan ha vedtatt bestemmelser eller retningslinjer for hvordan verneverdig bebyggelse skal ivaretas, og hvor store inngrep som tillates. 


Publisert 30. april 2012, oppdatert 28. september 2016.