Statsstøtteregelverket

Retningslinjer for offentlig støtte.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Grunnprinsippet

EØS-avtalens regler begrenser muligheten til å gi offentlig støtte til næringsdrivende virksomheter mm. I det følgende gis en oversikt over relevante rettskilder og regelverket tilknyttet reglene om offentlig støtte.

Utgangspunktet om offentlig støtte følger av EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1, som lyder:  

Støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, er uforenlig med EØS-avtalen i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.

Tildeling av offentlig støtte er med andre ord i utgangspunktet ulovlig. EØS-avtalen inneholder imidlertid flere generelle unntaksbestemmelser. Den viktigste er i artikkel 61 nr. 3.

 

Et tiltak er kun forbudt hvis samtlige av følgende vilkår er oppfylt:

  1. Støtte (fordel)
  2. Gitt av statsmidler/offentlige midler
  3. Selektivitet (støtte til enkeltbedrifter, sektorer eller foretak i en region)
  4. Til foretak
  5. Konkurransevridning
  6. Påvirkning av samhandelen innen EØS

 

Dersom alle disse vilkårene er oppfylt, vil tiltaket være offentlig støtte, og i utgangspunktet ulovlig. For at et slikt tiltak skal kunne motta offentlig støtte, må det være forenlig med en av unntaksbestemmelsene som følger av EØS-avtalen. Dersom bare noen av vilkårene er oppfylt, faller tiltaket utenfor EØS-avtalens regelverk, og er lovlig.

 

Kort oversikt over alternative unntaksbestemmelser for at støtte skal være innenfor gjeldende regelverk:

 

a) Notifikasjon og forenklet melding av støttetiltak

EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) er ansvarlig for å overvåke at norske myndigheter overholder EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Alle planlagte nye støttetiltak skal i utgangspunktet notifiseres til ESA og godkjennes. Nye støttetiltak/endringer skal ikke settes i verk før ESA har godkjent dem.

 

b) Bagatellmessig støtte

Støttebeløp opp til 200 000 euro kan på visse vilkår gis uten at det er nødvendig å få forhåndsgodkjenning av EFTAs overvåkningsorgan ESA.

 

c) Det alminnelige gruppeunntaket (GBER)

Det alminnelige gruppeunntaket inneholder en liste over visse tiltak som er forhåndsgodkjent av ESA, og som derfor anses som forenlig støtte. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket kan dermed tildeles uten notifikasjon på forhånd. Støtte må imidlertid meldes til ESA iht formell prosedyre.

 

d) Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI)

EØS-avtalen artikkel 59 nr. 2 åpner for at forbudet mot offentlig støtte kan fravikes dersom det er nødvendig for å få utført oppgaver av allmenn økonomisk betydning.

 

Nærings- og fiskeridepartementet:

Konkuransepolitikk

Oversikt over regelverket

 


 

Konsekvenser av ulovlig offentlig støtte

 

Støtten skal betales tilbake

ESA kan pålegge støtteyteren å stanse støtten og at støttemottaker betaler tilbake støtten med renter. Sanksjonene knyttet til ulovlig statsstøtte går først og fremst ut over den eller de bedriftene som har mottatt støtten. Krav om tilbakebetaling er bare aktuelt der støtten anses for ny, og ikke som eksisterende støtte. Med eksisterende støtte menes først og fremst støtte som ble iverksatt før EØS-avtalens ikrafttredelse, eller som allerede er godkjent av ESA.

 

Hvem påser at regelverket overholdes?

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har til oppgave å kontrollere at norske myndigheter ikke bryter statsstøtteregelverket. Videre har norske myndigheter selv en forpliktelse til å forsikre seg om at de overholder EØS-avtalens regler. Endelig kan norske domstoler forelegge EØS-rettslige tolkningsspørsmål til EFTA-domstolen for avgjørelse.


Publisert 23. mars 2017, oppdatert 24. mars 2017.