Forklaring på ulike typer behandling

På tannhelsetjenesten i Buskeruds tannklinikker kan du få utført ulike typer behandling.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Undersøkelse
Tannlegen eller tannpleieren vil først undersøke tenner og slimhinner før det kan stilles noen diagnose. Undersøkelsen skjer ved hjelp av godt lys, speil og sonde. Som regel er det nødvendig å ta røntgenbilder for å se om det er hull i tennene, eller alvorlig tannkjøttsykdom. Hvis det er hull kan disse repareres på ulike måter. Bitte små hull, begynnelser til hull, kan leges ved å pensle tannflaten med fluor. Er hullet større må karies fjernes ved hjelp av et bor slik at hullet er rent før det legges en fylling. Hvis undersøkelsen viser at det er tannkjøttbetennelse må tannsten og bakterier fjernes slik at tannkjøttet blir friskt. Ved behov for regulering henvises til kjeveortoped.

Bedøvelse
Bedøvelsen settes direkte på behandlingsstedet eller langs den nerven som fører til behandlingsstedet ( som oftest i underkjeven). Moderne bedøvelsesmidler er effektive og gir som regle full smertefrihet under behandlingen. Det er veldig individuelt hvor lenge den varer, fra en time til flere timer. Dersom du ikke skulle oppnå tilstrekkelig smertelindring er det viktig at du sier ifra til tannlegen/ tannpleieren.

Fjerning av tannsten
Tannsten dannes av det belegget som legger seg på tennene (plakk). Dersom belegget blir liggende på tennene blander det seg med kalksalter som finnes i spyttet ditt. Belegget blir hardt, det forkalkes. Det er det som kalles for tannsten. Du får ikke børstet vekk tannsten som er dannet. Tannlegen eller tannpleieren har spesielle instrumenter som kan fjerne dette.

Tannsten har en ru overflate hvor bakterier lett fester seg. Bakteriene i belegget produserer syre som kan føre til hull i tennene. I tillegg dannes det illeluktende svovelforbindelser som gir dårlig ånde. I mer alvorlige tilfeller kan tannsten føre til tannkjøttbetennelse (gingivitt) eller i verste fall løse tenner ( periodontitt).

Plastfylling / Tannfarget fylling (komposittfylling)
En liten skade eller et hull i tannen lar seg som regel lett reparere med en plastfylling. Denne er tannfarget. Plastfyllingen limes til tannen, noe som gir en tett og holdbar fylling. Er hullet stort og tyggebelastningen høy, holder en plastfylling dårlig på sikt. Det er hvite fyllinger ( komposittfyllinger) som er det fyllingsmaterialet vi bruker mest i dag. En plastfylling er nokså likt modelleire i konsistensen når den blir lagt. Den stivner ved hjelp av blått lys ( herdelampe) og blir nesten usynlig på tannen. En plastfylling blir lagt på et besøk.

Gullinnlegg
Gullinnlegg egner seg godt hvis hullet er for stort for en tannfarget fylling. Denne behandlingen krever to besøk. Tannen blir først slipt og det tas et avtrykk. Dette avtrykket sendes til en tanntekniker som fremstiller gullinnlegget. Ved besøk nr 2 blir gullinnlegget limt/ sementert fast til tannen. Gull er et sterkt materiale med lang levetid.

Porselensinnlegg
Dette innlegget har den samme fremgangsmåten som for gullinnlegget. Porselensinnlegget har samme farge som resten av tannen. Det tåler ikke den samme belastningen som et gullinnlegg, men gir et godt estetisk resultat.

Krone
Hvis en stor del av tannen din er borte, er som regel det beste behandlingsalternativet en krone. Enten en porselenskrone med en indre del av metall som er basert på gull, eller en krone i hel porselen. En krone skal gjenskape tannens utseende og funksjon. Dersom tannen er veldig skadet eller er for kort slik at en krone ikke kan limes/ sementers fast, må man lage en stiftforankret krone. Stiften forlenger tannen slik at kronen kan festes på toppen. Stiften settes fast inne i tannens rot. Det betyr at tannen må være rotfylt.

Bro
En type tannerstatning som brukes når du mangler en eller flere tenner. En tannbro er ganske likt tannkroner. Det må være en tann ( eller implantat) som kan tjene som feste på hver side av det tannløse partiet. Selve broen består som oftest av porselen med en metallkjerne i gull, men det har blitt mer og mer vanlig å lage hele porselensbroer.

Proteser (gebiss)
Har du mistet noen eller alle tennene dine kan proteser brukes for å erstatte disse. En vanlig protese er bygget opp av en basis av tannkjøttfarget plast som formes etter en avstøpning av kjeven eller ganen. Det monteres plast eller porselenstenner på denne plastbasisen. Det finnes flere ulike typer proteser. Helsett (gebiss) som lages dersom du mangler alle tennene i overkjeven og underkjeven. Helprotese lages dersom du mangler alle tennene enten i overkjeven eller underkjeven. Delprotese ( partiell protese) Dersom du mangler flere tenner i en kjeve og du fremdeles har noen tenner igjen i samme protese kan det lages en delprotese istedenfor bro. Denne festes med klammere på gjenværende tenner for best mulig feste.

Proteser kan være ubehagelige å ha i munnen, men de fleste venner seg til det.

Rotfylling
Tannen får sin næring gjennom et blodåresystem inne i tannen. I den samme kanalen ligger tannens nerver. En tann må rotfylles dersom den får skader eller infeksjoner som følge av dype hull, fyllinger som lekker, tanngnissing eller slag. En betennelse eller infeksjon inne i tannen betyr at pulpa ( nerve og bodårer ) er skadet. Plages du av murrende smerte, følsomhet for kulde og varme, hevelse og ømhet kan pulpa være skadet. Det er ikke alltid man får symptomer selv om pulpa er skadet. Hvis pulpa er skadet må den renses ut og erstattes med en rotfylling. En rotfylt tann vil kunne fungere godt i mange år. Fortennene våre har en rotkanal og jeksler kan ha fra to til fire rotkanaler.

Det tar tid å rotfylle en tann. Første time går med til å rense ut den ødelagte nerven. Det skjer ved hjelp av små filer og bakteriedrepende væske. Det er viktig at det ikke kommer nye bakterier inn i tannen. Derfor blir tannen isolert ved hjelp av en gummiduk som festes på en liten ramme. Noen ganger er tannen klar til å fylles med rotfyllingsmasse allerede første time, men som regel må du komme tilbake en eller flere ganger til ny rensing. Mellom hver time dekkes tannen med en midlertidig fylling.

Tanntrekking
Vi prøver å bevare alle tenner, men det hender at en tann må fjernes allikevel. Når tenner er så løse eller dårlige at de ikke kan repareres må de trekkes for å unngå infeksjoner og smerte. Du får alltid bedøvelse og inngrepet er normalt helt smertefritt.

Noen ganger sitter tennene så langt opp i kjevebenet at tannlegen ikke kommer til, eller de sitter så godt fast at de ikke løsner på normalt vis. Da må tannlegen løsne tannkjøttet rundt tannen og fjerne litt ben med et bor for at den skal komme fram. Det hender også at tannen må deles i biter før den fjernes. Ved slike inngrep er det vanlig å sy noen sting for å holde sårkantene på plass. Disse stingene fjernes etter en uke. Dette kalles kirurgisk fjerning av tann.


Publisert 22. januar 2013, oppdatert 12. april 2013.