Hvordan får jeg yrkeskompetanse?

Å ha yrkeskompetanse vil si at man er utdannet til å utøve et yrke.

Elev/privatist

Ved å velge programområder fra de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan du oppnå forskjellige former for yrkeskompetanse. Denne kompetansen skaffer du deg enten som elev eller privatist eller en kombinasjon.

De 9 yrkesfaglige utdanningsprogram som fører til yrkeskompetanse: 

  • Bygg- og anleggsteknikk 
  • Design og håndverk 
  • Elektrofag 
  • Helse- og sosialfag 
  • Medier og kommunikasjon (med mulighet for studieforberedende Vg3) 
  • Naturbruk (med mulighet for studieforberedende Vg3) 
  • Restaurant- og matfag 
  • Service og samferdsel 
  • Teknikk og industriell produksjon

Rundskriv fra utdanningsdirektotatet  omhandler fag- og timefordeling og tilbudsstrukturen i videregående opplæring.

Yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev
Kravet er ett eller to år i skole; Vg1 og Vg2, og deretter tre eller to års opplæring i bedrift, og oppnår yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev.

Opplæring i de såkalte lærefagene fører fram til fag- eller svennebrev, etter bestått fag- eller svenneprøve.

  • I håndverkspregede fag heter det svennebrev og svenneprøve, for eksempel har en smed svennebrev. 
  • I andre fag heter det fagbrev og fagprøve, for eksempel har en elektriker fagbrev.

I lærefag foregår opplæringen både i skole og bedrift, over totalt fire år eller mer.

Yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev
Kravet er tre år i skole; Vg1, Vg2 og Vg3, og oppnår yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev.

Opplæring i de fagene som ikke hører inn under lærefagene, fører fram til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev.

  • For eksempel har en helsesekretær yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev.

Yrkesutdanningen er lagt opp som tre års opplæring i skole, ofte med innlagte praksisperioder.

Formelle krav
For å kunne bruke yrkestittelen apotektekniker, helsesekretær og tannhelsesekretær kreves autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. For mer informasjon, se  www.vilbli.no

Praksiskandidat

En praksiskandidat er en som ønsker å skaffe seg yrkeskompetanse på grunnlag av minst 5 års relevant praksis. Praksiskandidaten må avlegge en tverrfaglig skriftlig eksamen. Når denne er bestått er det mulig å melde seg til en praktisk fagprøve for å få fagbrev/svennebrev.

Mulighet for generell studiekompetanse

Elev/privatist
Det er to muligheter for å skaffe seg generell studiekompetanse:

1. Hvis du tar påbygging til generell studiekompetanse (Vg3), kan du søke opptak til høyskole eller universitet selv om du har startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram. 

2. Etter bestått fagbrev kan du ta eksamen i følgende fag: 

  • NOR1231 Norsk hovedmål, NOR1232 Norsk sidemål og NOR1233 Norsk muntlig (393 årstimer)
  • MAT1005 Matematikk praktisk eller MAT1010 Matematikk teoretisk (140 årstimer) (Forutsetningen er bestått MAT1001/MAT1006 fra Vg1, 84 årstimer). Totalt 224 årstimer
  • NAT1003 Naturfag (84 årstimer) (Forutsetningen er bestått NAT1001 fra Vg1, 56 årstimer). Totalt 140 årstimer 
  • HIS1003 Historie muntlig (140 årstimer)

Praksiskandidat
Etter bestått fagbrev er det muligheter for å skaffe seg studiekompetanse. Du må avlegge eksamen i følgende fag: 

  • NOR1211 Norsk hovedmål, NOR1212 Norsk sidemål og NOR1213 Norsk muntlig (393 årstimer) 
  • MAT1011 Matematikk 1P eller MAT1013 Matematikk 1T (Vg1) og MAT1015 Matematikk 2P eller MAT1017 Matematikk 2T (Vg2) (224 årstimer) 
  • ENG1002 Engelsk skriftlig og ENG1102 Engelsk muntlig (140 årstimer) 
  • NAT1002 Naturfag skriftlig og muntlig-praktisk (140 årstimer) 
  • SAF1001 Samfunnsfag muntlig (84 årstimer) 
  • HIS1003 Historie muntlig (140 årstimer)

Publisert 13. juni 2012, oppdatert 9. august 2017.