Fylkeskommunens uttalelse til Nasjonal Transportplan 2010

Forslag til vedtak:

Forslaget til NTP 2010 – 2019 viser at Norge er havnet håpløst på etterskudd i utbygging og vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. Planforslaget viser også at det ikke er mulig å nå de mål som er satt med de rammer transportetatene er blitt pålagt å forholde seg til.

Foreliggende planforslag er også helt utilstrekkkelig til å oppfylle de mål fylkeskommunene på Østlandet er enige om for å videreutvikle landsdelen som en konkurransedyktig region i Europa og sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av byer i flerkjernestruktur. En velfungerende jernbane er en av forutsetningene for utviklingen av velfungerende byområder og større bo og arbeidsmarkeder.

Det er nødvendig med en betydelig økning av bevilgningene til samferdsel på statsbudsjettet for å ta igjen etterslep av investering og det anses hensiktsmessig å ta i bruk nye ordninger for finansiering – herunder prosjektfinansiering og OPS (offentlig – privat – samarbeid) for å få den viktige infrastrukturen på plass i overskuelig framtid. Jernbaneverket og Statens vegvesen bør gis større handlefrihet til å løse sine oppgaver ved at de omdannes til statsforetak eller statlige aksjeselskaper.

Transportetatenes forslag om en vesentlig styrking av vedlikeholdet framstår som en nødvendig konsekvens av at den statlige transportinfrastrukturen har forfalt i mange år. Det er ikke akseptabelt at etterslepet til vedlikehold skal dekkes ved overføring av midler som ellers skulle vært brukt til investeringer.

Buskerud fylkeskommune anbefaler Samferdselsdepartementet å legge fram en nærmere analyse av faktisk ressursbehov for å sikre stamnettutbyggingen i forbindelse med Stortingsmeldingen om NTP 2010 – 2019.
Dagens jernbanenett er fullt utnyttet på de trafikktunge strekningene og omfattende investeringer er nødvendig for å bedre tilbudet. Spesielt i Oslo-området er det viktig med økt kapasitet og punktlighet, både fordi det er her størstedelen av reiseaktiviteten foregår, og fordi problemer i dette området forplanter seg til trafikken i andre deler av landet. Uten en sterk satsing er det ikke mulig å øke gods- og passasjertransport på jernbane, noe som er nødvendig for å redusere veksten i biltrafikk, reduksjon i utslipp av klimagasser og færre trafikkulykker.

Totalrammen til jernbaneformål må økes med minst 50 %.

I tillegg til en sterk satsing på jernbanen, er det nødvendig med styrking av den øvrige kollektivtrafikken for å oppnå et brudd i forhold til nåværende utviklingstrend. Fylkeskommunene/regionene må få kompensasjon for kostnadsdrivende tiltak som vedtas av nasjonale myndigheter.

Stamvegene gjennom Østlandet har en avgjørende rolle for transporttilbudet regionalt, nasjonalt og for trafikken til utlandet. Selv med en sterk satsing på jernbanen er det nødvendig med en heving av planrammen til vegformål.

En økning på minst 40 % på totalrammen til stamveger er nødvendig for at større utbyggingsprosjekter skal kunne realiseres i planperioden.

Bompenger har de senere årene utgjort en stadig større andel av finansieringen. Ved utbyggingen av stamveger på Østlandet (prosjekter i henhold til planrammen 2010 – 2019) forutsettes 56 % bompengefinansiering. Økt trafikantbetaling må ikke komme som erstatning for statlige bevilgninger.
De foreslåtte rammer for investeringer på øvrig riksvegnett er uakseptable og må økes betydelig. En overføring av øvrig riksvegnett til fylkeskommunene forutsetter videre at staten tar ansvar for å rette opp forfallet og bringe vegene i skikkelig stand i samsvar med veglovens krav. I motsatt fall ønsker ikke fylkestinget å overta dette ansvaret.

Følgende store investeringsprosjekter på stamvegnettet i Buskerud må prioriteres høyere enn i transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2010 -19

Rv 7 Sokna – Ørgenvika må primært gis statlige midler i første del av planperioden 2010-13. Prosjektet finansieres med 50 % bompenger og 50 % statlige midler.
Rv 23 Linnes – Dagslett må prioriteres som mulig brukerfinansieringsprosjekt med statlige bidrag tidligst mulig i planperioden.
E 134 Damåsen – Saggrenda er utredet som aktuelt brukerfinansieringsprosjekt og må gis statlige bidrag tidligste mulig i planperioden.
Videre utbygging av E 16 mellom Sandvika og Hønefoss må sikres statlige bidrag og bli omtalt som svært aktuelt brukerfinansieringsprosjekt. Ubygging må skje så snart som mulig, og det er viktig at planprosessene ikke stanser opp.
Ny Rv 35 fra Hokksund til Åmot må omtales som mulig brukerfinansieringsprosjekt med oppstart i siste del av planperioden 2014 – 19.

Fylkestinget vil arbeide for en realisering av Ringeriksbanen og ber fylkesrådmannen legge fram sak om aktuelle virkemidler for å fremskynde prosjektet.

Buskerud fylkeskommune ber om at dobbeltsporet jernbane mellom Drammen og Hokksund med mulighet for forlengelse til Kongsberg utredes.
Buskerud fylkeskommune støtter målsettingen om overføring av godstransport fra veg til bane og sjø. Det anmodes derfor om at arbeidet med KVU (konseptvalgutredning) og øvrig planarbeid knyttet til utviklingen av Drammen havn og godsterminal for jernbanen forseres.

Fylkestinget ber Samferdselsdepartementet og transportetatene følge opp byområdekapittlet i forslag til NTP med å prioritere arbeidet med å utvikle arenaer og avtalefestede areal- og transportpakker for bl.a. Buskerudby.

Fylkestinget gir sin tilslutning til at det tas initiativ for å etablere et regionalt vegselskap – Buskerud Veg AS – som eies av fylkeskommunen og kommunene. Selskapets hovedformål vil være som pådriver for prioriterte vegprosjekter, herunder arbeide for omforente løsninger knyttet til planlegging, forskuttering, brukerbetaling, finansiering mv. Egen sak forelegges fylkestinget etter at initiativet er forelagt kommunene og andre berørte parter.

Den framtidige organisering av kollektivtrafikken i Buskerud bør bygge på et partnerskap mellom fylkeskommunen og kommunene.

Buskerud fylkeskommune, 8. april 2008

Matz Sandman

fylkesrådmann

Bakgrunn for saken

Statsetatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2010-19 ble offentliggjort og sendt på høring den 17.1.08. Uttalelse skal gis til Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet med kopi til transportetatenes sekretariat for Nasjonal Transportplan. Høringsfristen er satt til 30.4.08 og fylkeskommunene er gitt ansvaret for å koordinere lokale innspill i fylkene.

Høringen omfatter først og fremst de viktigste nasjonale transportårene. I saksdokumentene er disse kalt stamnett. For jernbanetransport, sjøfart og luftfart inngår hele transportsystemet i det nasjonale stamnettet. For vegsektoren er sitasjonen noe annerledes. Stamveiene omfatter alle såkalte europaveier og de største riksveiene som binder landsdeler sammen. E 18, Rv 23, E 134, Rv 35 fra Hokksund til Gardermoen (men ikke delen gjennom Hønefoss sentrum), E 16, Rv 7 til Gol og Rv 52 videre fra Gol over Hemsedalfjellet er klassifisert som stamveger. Alle andre riksveier er klassifisert som ”øvrige riksveier”.

I Nasjonal Transportplan 2010 – 19 behandles de økonomiske rammene og en rekke vegfaglige spørsmål av betydning for hele vegsektoren. Men det er kun stamvegene som behandles konkret på Handlingsprogramnivå.

Prioriteringer på ”øvrige riksveier” foretas når Statens vegvesen Region sør legger fram forslag til Handlingsprogram for 2010 – 19. Denne kommer etter at Stortinget har vedtatt NTP og totalrammene til øvrige riksveier og stamveiene er bestemt. Fylkestinget vil ha avgjørende innflytelse på fordelingen av midlene til øvrige riksveier, og vil få egen sak om handlingsprogrammet i 2009. I tillegg vil fylkestinget få de årlige budsjettforslag til uttalelse.

Prosess og medvirkning

Buskerud fylkeskommune har hatt følgende prosess knyttet til lokal høring:

22.januar: Forslag sendt på høring
7. februar: Region sør (Vegvesenet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor) hadde
informasjonsmøte for kommuner og næringsliv
15. februar: Buskerud fylkeskommune arrangerte informasjons- og drøftingsmøte med
representanter for kommuner, næringsliv og organisasjoner i eget fylke
26. mars: Fylkesordføreren/fylkesrådmannen møtte samferdselsstatsråden
4. april: Frist for å komme med innspill til Buskerud fylkeskommune
17. april: Hovedutvalget for samferdselssektoren innstiller til fylkestinget
29. april: Fylkestinget behandler saken

I tillegg har Buskerud fylkeskommune deltatt i en rekke prosesser og møter for å bidra til samordning av uttalelser på tvers av fylkesgrenser.

Østlandssamarbeidet har utarbeidet notat med innspill
Kommunenes sentralforbund, samferdselssjefenes kontaktutvalg
Kommunenes sentralforbund, fylkesrådmannskollegiet
Vestregionsamarbeidet

Særmøter er holdt om følgende konkrete prosjekter:

22. januar: Rv 23 / veier i ytre Lier
19. februar: Rv 7 Sokna – Ørgenvika – møte
19. februar: E 16 Skaret – Hønefoss
Flere møter om bystrategi - Buskerudby

I tillegg har fylkeskommunen vært deltagere i eller gitt uttalelse i følgende prosesser:

Innspill til strategier i Nasjonal Transportplan 2010 – 19. Gjennom BTV-samarbeidet er det både gitt politiske og administrative signaler om aktuelle strategier for utviklingen av samferdselsinfrastrukturen i region sør (Buskerud – Vest-Agder)
Arbeidet med mulighetsstudie for finansiering av 4-felts E 16 fra Skaret til Hvervenmoen. (Sak i fylkestinget den 20.6.06 - sak 39/06) Deltagelse i kommunedelplan for E 16 i Hole og Ringerike. (Planprogram skal etter planen være ferdig høsten 2008)
Oppstart av arbeidet med KSI (kvalitetssikring i tidlig planfase) for Ringeriksbanen.
Arbeidet med kommunedelplan for veger i ytre Lier (herunder Rv 23). Bestilling av mulighetsstudie for finansiering av Rv 23 Dagslet-Linnes (sak i fylkesutvalget den…)
Gjennomføring av mulighetsstudie for finansiering av Rv 35 Hokksund – Åmot. Sak om prinsippvedtak om bompengefinansiering fremmes for fylkestinget i egen sak 29.4.08
Gjennomføring av mulighetsstudie for finansiering av E 134 gjennom Kongsberg. Sak om prinsippvedtak om bompengefinansiering fremmes for fylkestinget i egen sak 29.4.08.
Stiftelse av Hallingporten Vegfinans AS den 23.6.06. Selskapet skal få ansvaret for bomstasjon for Rv 7 Sokna – Ørgenvika.

Videre prosess:

Samferdselsdepartementet og Kyst- og fiskeridepartementet behandler uttalelsene og utarbeider innen utgangen av 2008 Stortingsmelding om Nasjonal Transportplan 2010-19.
Vinteren 2009 behandling i Stortingets Transportkomité, herunder høring med representanter for fylkestingene.
Våren 2009. Stortingets behandling av Stortingsmeldingen om NTP 2010-19.
Parallelt (altså i 2008 – 2009) utarbeider statsetatene sine forslag til Handlingsprogram, med hovedvekt på første den av planperioden, dvs. 2010 - 2013. Handlingsprogrammene vedtas høsten 2009.

Tidshorisonter på Nasjonal Transportplan

Nasjonal Transportplan har en tidshorisont på 10 år, men rulleres hvert fjerde år. Vedtak knyttet til investeringer i første del av planperioden (2010-13) anses langt mer bindende enn vedtak knyttet til siste del (2014 – 2019). Dersom framdrift i prosjekter går som forutsatt, må man imidlertid kunne anta at prosjekter som er omtalt i siste del av en planperiode vil være i god posisjon til å komme inn som prioritert tiltak ved neste rullering.

	Første del (4 år)	Siste del (6 år)
2002 – 2011 (første NTP)	2002 – 2005	2006 - 2011
2006 – 2015 (innværende)	2006 – 2009	2010 - 2015
2010 – 2019 (kommende) *)	2010 – 2013	2014 - 2019
2014 – 2023 (deretter)	2014 – 2017	2018 - 2023

*) = som behandles nå

Neste gang Nasjonal Transportplan rulleres vil den gjelde for perioden 2014 – 2023

Innhold i plandokumentet

Statsetatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2010-19 (NTP) er sendt til fylkestingets medlemmer den 22.1.08. Dokumentet kan for øvrig lastes ned på følgende nettsted:

http://www.ntp.dep.no/2010-2019/pdf/Planforslaget_lavopploselig.pdf

I dette saksframlegg gis en kortfattet orientering om innholdt basert på hva fylkesrådmannen anser som viktigst. For noe ”dypere” studie vises til hele plandokumentet og/eller i vedlegg til saken:

Foreløpige stikkord fra innholdet i NTP 2010-19:

Planrammen er 2007-budsjett x 10 år. I tillegg er statsetatene bedt om å fremme forslag basert på marginalvurderinger ved +/- 20 % av planrammen.

	Planramme 2010-2019	+ 20 %	- 20 %	Merknader
Statens vegvesen (s 73)	145,1 mrd	174,1 mrd	116,8 mrd	+Bompenger.
Jernbaneverket (s 44)	54,7 mrd	65,6 mrd	43,7 mrd
Kystverket ( s 69)	6,7 mrd	8,0 mrd	5,4 mrd	+ Avgifter/inntekter
Avinor	0,0 mrd	0,0 mrd	0,0 mrd	Dekkes av inntekter fra luftfarten
SUM	206,5mrd	247,7 mrd	165,9mrd

Transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2010-19 gir en god beskrivelse av status og av hvilke utfordringer man står overfor innenfor samferdselssektoren. Dokumentet inneholder lite om hva som faktisk trengs hvis målsettinger skal nås, og hva som er konsekvensene hvis ikke behovene dekkes opp.

Fra kapitlet om utfordringer, mål og strategier:

Transportomfanget øker. Det er forventet 50 % økt kjøpekraft innen 2020. Velstandsøkning gir serk vekst i transport, spesielt flytransport (i prosent) og biltrafikk dersom trenden videreføres.
Av klimagassutslippene kommer 29 % fra transportsektoren, fordelt slik:

Veg 18 %,
Fly 2 %,
Sjø 5 %,
Annen transport 4 %
Utslippene fra transport utgjør 19, 8 mill tonn
Målet er å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren med 2,5 – 4 mrd tonn co2-ekvivalenter. For å nå dette gis følgende forslag til strategier:

Bedre og mer miljøvennlig kjøretøypark og nye drivstoffer
Bedre kollektivtrafikk i storbyene
Overføre gods fra veg til bane og sjø

Etterslep i vedlikehold er beregnet til drøyt 15 mrd for veg (5 på stamveger og 10 på øvrige riksveier), og 4,6 mrd på jernbanen.
Det er satt av for lite midler til infrastrukturutbygging. Det legges opp til økt bompengeandel på stamvegene.

For store vegprosjekter økes bompengeandelen til opp mot 50 %.
I forslaget er lagt inn 17 mrd i bompenger hvis planrammen legges til grunn (+ 27 mrd statsmidler) og
38 mrd hvis planrammen økes med 20 % (43 mrd i statsmidler)

Prosjektfinansiering anses interessant både på nye veg og jernbaneprosjekter
Universell utforming i alle deler av transporten.
Høyhastighetstogutredningen utdypes og det legges fram egen sak til Stortinget om dette samtidig med presentasjonen av Nasjonal Transportplan våren 2009

Hovedgrepet i planet er, slik vegdirektøren uttrykte det på konferansen i Arendal den 7.2.08: ”Å ta vare på den infrastrukturen vi har. Reparere før vi bygger videre.”

På side 24- 25 omtales konflikter mellom forskjellig målsettinger. Tabellen anses så interessant, at den er tatt derfor inn i sin helhet.

Målkonflikt innebærer at enkelte tiltak/virkemiddel som gir positiv effekt for en eller flere målsettinger kan slå negativt ut i forhold til andre. Det er mange eksempler på målkonflikter. I slike tilfeller må det gjøres konkrete avveininger mellom positiv og negative virkninger i forhold til målsettinger som er satt.

Kapittel 2: Sammenhengende nasjonalt transportnett

I dette kapittel av NTP omtales behovene for å se de forskjellige transportformene i sammenheng.

For å redusere avstandskostnadene og øke påliteligheten kreves et effektivt og robust transportnett. Det er nødvendig å effektivisere hver enkelt transportform og samtidig bedre sammenkoblingen mellom transportformene for å møte næringslivets og befolkningens krav. Etatene prioriterer drift, vedlikehold og fornyelse. Investeringene vris fra større prosjekter til mindre, målrettede tiltak for å oppfylle transportpolitiske målsettinger. For å koble transportformene bedre sammen foreslås det at alle nasjonale intermodale godsknutepunkter og stamlufthavner får stamvegtilknytning. Det foreslås økt statlig engasjement for å utvikle de viktigste havneterminalene.

Under det enkelte underpunkt er det lagt inn henvisninger til aktuelle Buskerud-prosjekter på stamnettet.

Kap 2.1 Utvikling av et nasjonalt transportnett (felles for alle transportetatene)

Stamnettutredningene fra 2006 viste et totalt behov på 400 mrd kroner for å få et tjenlig stamnett i Norge. Av dette trengs 230 mrd til veger og 80 – 105 mrd til jernbane. (Her er ikke høyhastighetsbaner regnet med).

Andre stikkord om felles satsing i kommende planperiode er knyttet til:

Prioritering av drift og vedlikehold.
Koble nettet sammen i transportknutepunkter.
OPS (offentlig privat samarbeid) eller andre nye kontraktsformer som gir mer effektiv utbygging og drift bør vurderes.
Stamvegtilknytning til viktige nasjonale transportknutepunkter:

6 jernbaneterminaler (herunder Drammen)
20 havner (herunder Drammen/Holmen)
18 lufthavner (herunder Sandefjord/Torp og Moss/Rygge)

Intermodale knutepunkter for å kunne få effektiv godshåndtering.
Regionalt samarbeid mellom havnene, f. eks mellom Drammen og Oslo havn.
Fortsatt satsing på gode tilbringerordninger med kollektivtransport til lufthavnene.
Ekspressbusser på stamvegene (holdeplasser).
Universell utforming.

Kap 2.2. Spesielt om luftfartsinfrastruktur (Avinor AS)

Infrastrukturen til luftfarten omhandler først og fremst flyplasser med terminaler og rullebaner.

Finansiering av denne infrastrukturen skjer gjennom lufthavnavgifter fra flyselskapene og kommersiell virksomhet, uten statlig støtte. De siste årene har virksomheten gått med overskudd.

Avinor mener det er behov for å bruke overskudd til fremtidig infrastrukturinvesteringer for å møte sterkt økende transportbehov. Det forventes sterk trafikkvekst, spesielt på Gardermoen der prognosen er 40 mill passasjerer i 2040. Det er behov for ny avgangshall og en tredje rullebane dersom prognosene innfris. I kommende planperiode må man sikre arealer til en fremtidig utbygging.

Kap 2.3. Spesielt om jernbanenettet. (side 44 – 46 tabeller)

Tiltak	Planramme	+ 20 %	- 20 %	Merknader
Drift	21,0 mrd	21,0 mrd	21,0 mrd
Vedlikehold	17,4 mrd	17,4 mrd	17,4 mrd
Investeringer	16,3 mrd	27,2 mrd	5,3 mrd	Investering i 2007 = 2,4 mrd

SUM	54,7 mrd	65,6 mrd	43,7 mrd

Ringeriksbanen er inne ved planramme + 20 % med 450 mill kr i siste del av planperioden (2014-19). Prosjektfinansiering antydes som mulighet for Ringeriksbanen.

Vestfoldbanen prioriteres med delstrekningene Barkåker – Tønsberg og Holm – Holmestrand. I tillegg foreslås oppstart av Eidangertunnelen fra Farriseidet til Porsgrunn. Dobbeltlspor Oslo – Ski utsettes, men er inne i siste del av planperioden ved økt ramme 20 %

Dersom Jernbaneverket skal kunne gjennomføre alle prosjektene som lå inne i forrige NTP, trengs ca 5 mrd pr år til investeringsprosjekter, altså ca 3,7 mrd mer pr år enn hva som ligger i planrammen. Dette ble opplyst av jernbanedirektør i region Øst, Jonny Brevik under presentasjonen i Arendal 7.2.08.

Det reiser for øvrig hvert år ca 55 mill passasjerer med jernbanene i Norge.

Det er sterk økning i godstransporten på jernbane, og kapasiteten på sporene er ”sprengt”.

Høyhastighetstog vurderes videre og ses i sammenheng med ICE- og lokaltog. Jernbaneverket ønsker innspill fra fylkeskommunene om høyhastighetstog, og vil komme tilbake til dette våren 2009. Det er ønskelig at man lokalt/regional drøfter behovene for høyhastighetstogkonsepter eller alternativer der man heller satser på tog med forholdsvis høy hastighet og stopp underveis.

Kap 2.4. Spesielt om kyst og havn

Tiltak

Planramme

+ 20 %

- 20 %

Merknader

SUM (s 63)

6,7 mrd

8,0 mrd

( + 1,3 mrd)

5,4 mrd

(- 1,3 mrd)

+ inntekter fra bl.a. lostjenester

Stamnett med 20 stamnetthavner, herunder forslås Drammen havn (Holmen) som knutepunktshavn i indre Oslofjord.

Kystverkets ansvarsområde er begrenset til maritim infrastruktur (fyr, farled, merking), maritime tjenester (los, trafikkovervåking), beredskap (forurensning), transportplanlegging og forvaltning i farvann.

Kap 2.5. Spesielt om veger.

Tabell side 73

Tiltak	Planramme	+ 20 %	- 20 %	Merknader
Drift og vedlikehold	62,80 mrd	64,30 mrd	61,50 mrd
Ferger	14,60 mrd	14,85 mrd	15,40 mrd
Annet	26,30 mrd	29,05 mrd	23,85 mrd
Investeringer stamveger	26,90 mrd	43,20 mrd	10,45 mrd
Investeringer ø.riksveier	14,50 mrd	23,30 mrd	5,60 mrd
SUM	145,10 mrd	174,10 mrd	116,80 mrd

Riksveinettet i Norge:

18.500 km øvrige riksveier (Buskerud 692 km = 3,74 %)

8.800 km stamveier (Buskerud 461 km = 5,23 %)

27.300 km totalt (Buskerud 1153 km = 4,22 %)

Det er særlig store utfordringer knyttet til forvaltningsreformen, der det er forutsatt at det meste av øvrige riksveier skal overføres til regionene (regionveger). Dersom reformen gjennomføres vil Buskerud fylkeskommune (forutsatt samme fylkes/regioninndeling) få ansvaret for 1.875 km regionveier, fordelt slik:

1.183 km fylkesveger (jf fylkesvegplanen)

692 km overførte riksveier

Statens vegvesen mener at drift og vedlikehold av eksisterende vegnett må prioriteres framfor bygging av nye.

Transportetatene mener det er viktigst å bygge videre ut stamvegene framfor andre mindre viktige riksveier. Derfor foreslås stamveginvesteringene gitt forholdsmessig større andel enn investeringer til øvrige riksveier, slik det også er i inneværende planperiode.

I Norge	Antall kilometer veg		Forslag til investeringer
Stamveger	8.800 km	32,7 %	26,9 mrd	65,0 %
Øvrige riksveier	18.500 km	67,3 %	14,5 mrd	35,0 %

I Buskerud	Antall kilometer veg
Stamveger	461 km	43,8 %
Øvrige riksveier	692 km	56,2 %

I forslaget til investeringsbudsjett på stamvegene prioriteres oppfølgingen av prosjekter som allerede er igangsatt før planperioden starter. For Buskeruds del gjelder dette f. eks Rv 7 Ramsrudhellinga – Kjeldsbergsvingene, som skal ha oppstartbevilgning fra 2008 og byggestart våren 2009.

Forslag til investeringsbudsjett på stamvegene:

	Statlig finansiering		Bompenger
	Planramme	+ 20 %	Planramme	+ 20 %
Mindre tiltak	13,4 mrd	15,0 mrd	-	-
Bundne prosjekter	11,0 mrd	11,0 mrd
Til nye store prosjekter	2,5 mrd	17,2 mrd
SUM	26,9 mrd	43,2 mrd	17,0 mrd	38,0 mrd

Tabellen viser at man kun har 2,5 mrd kroner til nye, store investeringsprosjekter i hele landet med den planrammen som er lagt til grunn. Med en så lav ramme blir også mulighetene for brukerfinansiering lav, fordi staten ikke vil kunne delta i særlig mange slike prosjekter.

Med unntak av Rv 7 Ramsrudhellinga – Kjeldsbergsvingene er ingen nye store vegprosjekter inne ved lav planramme. Men E 16 ny fylling/bru ved Steinsfjorden er inne i siste del av planperioden når plan rammen legges til grunn og i første del (2010-13) ved + 20 %.

Ved økt planramme på 20 % antas følgende prosjekter å kunne komme med i siste del av

planperioden (2014-19):

E 134 gjennom Kongsberg
Rv 7 Sokna – Ørgenvika
E 16, men kun Bjørum – Skaret i Bærum

Verken Rv 23 (Oslofjordforbindelsen) eller Rv 35 (Hokksund – Åmot) er omtalt som aktuelle prosjekter i perioden 2010-19.

Ved økt ramme forslår Vegvesenet at følgende prioriteringer legges til grunn for prosjektutvelgelse:

Flaskehalser i distriktene
Næringslivets transport
4-feltsstrategien (men med høy andel bompenger der det er potensial for dette)
Bymiljø
Tilknytning til stamnett havn og lufthavn og
Bompengestrategi og nye kontraktsformer

Kap 3 Transportkorridorer

Under kapittel 3 om transportkorridorer gis en oversikt over hvilke tiltak og prosjekter som er aktuelle i planperioden. For Buskeruds del er følgende korridorer av spesiell interesse:

Korridor 2 med Rv 35 Jessheim – Hønefoss – Hokksund:

Et ulykkesbelastet kryss på Rv 35 (v/rv 280) samt utbedringer på gang og sykkelveger prioriteres.
Ingen større investeringstiltak.

Korridor 3: Oslo – Kristiansand S – Stavanger:

Jernbane:

Utvidelse fra 2 til 4 spor på Drammensbanen fra Lysaker til Asker gir betydelig økt kapasitet.
Behovet for og lokalisering av godsterminal i Drammen vil bli utredet i en KVU (som skal igangsettes i 2008). Prosjektet er likevel ikke prioritert for utbygging i planperioden.
For øvrig prioriteres strekninger på Vestfoldbanen med Holm – Holmestrand og Barkåker – Tønsberg samt oppstart av Eidangertunnelen Larvik – Porsgrunn som de som er gitt høyest prioritet etter fullføring av 4 spor på Drammensbanen. Uten ny bane mellom Larvik og Porsgrunn, kan man om få år forvente at det ikke vil være forsvarlig å sende tog ut på den gamle skinnegangen fra 1881 (Breivik, Arendal 7.2.08) Buss for tog!

Veg:

4 felt på E 18 i Vestfold på strekningen Langåker – Bommestad sluttføres (bompenger).
Til E 18 Frydenhaug – Eik er lagt inn 20 mill kr i første del av planperioden til mindre resttiltak. (Vegen åpnes høsten 2008.)
RV 23 er ikke omtalt.

Havn/sjø:

Drammen havn blir stamnett, og tilkjørselsveg skal inngå i stamvegsystemet. Tiltaket er imidlertid ikke prioritert med statlige midler i planperioden.

Korridor 5 Oslo – Bergen

Jernbane

Ringeriksbanen er inne med 450 mill kr i oppstartmidler i slutten av planperioden ved økt ramme på 20 %. Det heter for øvrig at det kan bli aktuelt å vurdere trasèløsning for Ringersiksbanen på nytt i pågående arbeid med konseptvalgutredning (KVU).

Veg

For E 134 prioriteres trafikksikkerhetstiltak slik som midtrekkverk eller bredt midtfelt mellom Drammen og Kongsberg.
Ny E 134 gjennom Kongsberg er foreslått med 470 mill kr som statlig bidrag ved økt planramme i siste del av perioden. Det forutsettes at denne delvis bompengefinansieres (60 % ).
Rv 7 Ramsrud – Kjeldsbergsvingene fullføres med statlig finansiering på 250 mill kr i begynnelsen av planperioden.
Rv 7 Sokna – Ørgenvika er foreslått med 570 mill kr statsmidler ved økt planramme i siste del av perioden. Det forutsettes at denne delvis bompengefinansieres. (50 %)
E 16, tiltak for å sikre vannutskifting i Steinsfjorden i Hole, er prioritert i siste del av planperioden, og i første dersom planrammen økes med 20 %. Kostnaden er 130 mill kr.
Dersom planrammen økes med 20 % prioriteres E 16 Bjørum – Skaret i Akershus fylke med 550 mill kr. Resten av E 16 fram til Hønefoss er ikke omtalt.

Kap 4: Om byområder

Byområdekapittlet i NTP omhandler for første gang de mellomstore byregioner i Norge ved at det pågående bystrategiprosjektet i Region sør med Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder blir omtalt. Tidligere har kun de store byområdene med Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheimsregionen blitt omtalt i NTP. I forslaget til NTP heter det på side 115 følgende:

Mange samfunnsaktører har ansvar for et godt transportsystem i byene. Klare roller mellom alle eiere av virkemidler er avgjørende for å skape et godt samarbeid. Derfor vil transporetatene ta initiativ for å skape og videreutvikle gode arenaer for samarbeid og samhandling. Behovet for slike arenaer gjelder ikke bare de største byene. Region sør har laget et innspill til NTP med helhetlige areal- og transportstrategier for de mellomstore byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen.

Under dette kapittel omtales utfordringer knyttet til bilbaserte handelssentra utenfor eksisterende bysentrum, konkurranse mellom nabokommuner om næringsetablering og etablering av offentlig virksomhet. Det arbeides aktivt i byregionene i region sør for å utvikle samarbeidsarenaer og for å komme fram til avtalefestede transport- og arealpakker der både kommunene, fylkeskommunene og statlige transportetater deltar. Målet er at det skal bli regional enighet om tiltak, arealforvaltning, finansiering og drift av transporttilbudet.

Arbeidet med ”Bystrategi Region sør” startet opp våren 2007 på initiativ fra Statens vegvesen region sør og har utviklet seg til et samarbeidsprosjekt med bl.a. 5 fylkeskommuner og 26 kommuner. Det er et sektor-, kommune- og fylkesovergripende prosjekt knyttet til areal- og transportutvikling, med mål om å legge til rette for en attraktiv og bærekraftig byutvikling for disse fire mellomstore byregionene, som alle har en befolkningsmengde på mellom 150 og 200.000. Felles for byregionene er at det ligger godt til rette for at kollektivtransporten kan utvikles som en grunnstamme for byområdenes transportsystem. Areal- og transportutviklingen gir utfordringer som strekker seg ut over enkeltkommunene og må ses i en interkommunal sammenheng og på tvers av tradisjonelle sektorgrenser.

Byregionenes målsetting for tiltak innen areal- og transportområdet er å bidra til

Bærekraftig samfunnsutvikling
Reduksjon i klimagassutslipp
Langsiktighet, forutsigbarhet og konkurransekraft
Helhetlig areal- og transportutvikling som grunnlag for utvikling av et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem
Helseforebyggende transporttilbud med fokus på universell utforming
Et effektivt og attraktivt kollektilbud som grunnstamme i de mellomstore byregionenes transportsystem
Utvikling og fornying av eksisterende by- og kommunesentra med fokus på egenart og kultur

Det vises for øvrig til egen sak til fylkestinget om deltagelse i forprosjekt om ”samarbeidsprosjektet Buskerudby”.

Kap 5: Om distriktsutvikling

I transportetatenes innledning til kapittel 5 om distriktsutvikling og forholdet mellom nasjonal og regional transportplanlegging heter det at distrikts- og regionalpolitiske hensyn er viktige i transportpolitikken. Utfordringen er å redusere de høye avstandskostnadene og utvikle en infrastruktur som er pålitelig og fleksibel. Samferdselstiltak er viktige for å oppnå målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

I kapittel 5 omtales alle transportformene, men øvrige riksveier gis spesiell omtale.

Det er behov for store statlig investeringer i infrastruktur i distriktene, men det er i liten grad mulig å benytte bompenger som en del av finansieringen p.g.a. for lave trafikktall og liten inntjeningsmulighet. Det er behov for å styrke fergetilbudet som er en del av riksveinettet, og man ønsker en utvikling av totalt 17 nasjonale turistveier. Rassikring anses spesielt utfordrende.

I planen er det lagt inn samme forutsetninger som for stamvegene om 30 % økt satsing på drift og vedlikehold. Investeringsbudsjettene er derfor redusert betydelig. Det er også lagt inn nye fordelingskriterier der man tar hensyn til tilstanden på vegene i det enkelte fylke og behovet for rassikring ved fordeling av fylkesvise investeringsmidler. Buskerud hadde tidligere 5,8 % av totalpotten, og får i følge forslaget 4,3 % i neste planperiode.

	Ant. km øvrige riksvei	Andel	Investeringsramme	Andel
Norge	18.500 km	100,0 %	13.600 mill kr	100,0 %
Buskerud	692 km	3,7 %	590 mill kr	4,3 %

Buskeruds investeringsramme til øvrige riksveier er på 590 mill kr på 10 år. For inneværende periode var investeringsrammen 1.240 mill kr, jf Statens vegvesens handlingsprogram for 2006 - 15. For perioden 2010-13 er dette tilstrekkelig til å fullføre Rv 283 Øvre Sund Bru, samt tilbakebetale tidligere forskutteringer. Det er ikke rom for nye prosjekter i Buskerud med denne rammen i perioden 2010 - 13.

Det foreslås i NTP at de nye regionene skal få frihet til å fordele midlene, men staten øremerker 650 mill kr til det nasjonale turistvegprosjektet og 250 mill kr til tilpassinger til bl.a. universell utforming på fergekaiene.

Det foreslås et statlig investeringsfond for større investeringer på regionveiene i 8 – 10 år. Dette fondet skal kunne benyttes til gunstige låneopptak med lav rente.

I Kap 5.6 omtales for øvrig reiselivets behov.

Ingen veier i Buskerud inngår i det nasjonale turistvegprosjektet, men Buskerud har tidligere anbefalt Rv 40 fra Larvik til Geilo. For øvrig anses Bergensbanen, Flåmsbanen og Raumabanen som viktige turistbaner.

Kapittel 6 om Virkninger og måloppnåelse og kapittel 7 om tiltak og virkemidler i forhold til målstruktur

I disse kapitler omtales virkninger av de tiltak og virkemidler som er foreslått i transportetatenes forslag til transportplan for 2010-19.

Det er mulig å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med 33 %, men utslippene endres lite som følge av etatenes egne tiltak.

Det overordnede målet er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov og fremmer regional utvikling. Hovedutfordringen er å balansere målet om økt mobilitet mot andre hensyn (og målsettinger) som transportpolitikken skal ivareta. (Se bl.a. tabellen om målkonflikter foran i saken.)

Det er utarbeidet en målstruktur med hovedmål og delmål. Det vises til side 152 i plandokumentet.

Store investeringsprosjekter i Buskerud.

Buskerud fylkeskommune har engasjert seg i en rekke store samferdselsprosjekter i og utenfor vårt fylke. I det etterfølgende gis en oversikt over planstatus/framdrift i disse prosjektene, og hvilke status de er gitt i transportetatenes forslag:

Vegprosjekter:	Status i NTP 2010 – 19	Planstatus	Kostnad og finansiering
Rv 7 Ramsrud – Kjeldsbergsvingene	Oppstart 2008/2009. Inne med sluttbevilging i 2010.	Reguleringsplan vedtas i 2008	Ca 450 mill. 100 % statlig
Rv 7 Sokna – Ørgenvika	Inne med bevilgning i 2014 – 19 hvis rammen økes 20 %.	Reguleringsplan vedtatt 2007/08	Ca 1,3 mrd. 50 % stat – 50 % bruker Endelig forslag til bompengeordning fremmes høsten 08
E 16 Bjørum – Skaret (i Akershus)	Inne med bevilgning i 2014 – 19 hvis rammen økes 20 %	Kommunedelplan under behandling. Godkjent i Hole, men ikke avklart i Bærum	Ca 1,1 mrd *) 50 % stat – 50 % bruker Inngår i Oslopk 3
E 16 Skaret – Hvervenmoen	Ikke omtalt	Kommunedelplan-program under arbeid. Midlertidig stanset.	Ca 3,0 mrd. *) 50 % stat – 50 % bruker Mulighetsstudie lagt til grunn
E 16 Utskifting av fylling Steinsfjorden	Inne med statlige midler i 2014 – 19. Inne med statlige midler i 2010 – 13 hvis rammen økes 20 %.		130 mill kr. 100 % stat.
Rv 35 Hokksund – Åmot	Ikke omtalt	Planprogram og KVU (konseptvalgutredning) kan startes opp	1,5 mrd *) Mulighetsstudie i fylkestinget 30.4.08. 50 % stat - 50 % bruker
E 134 Damåsen – Saggrenda (Kongsberg)	Inne med statlige midler i 2014 – 19 hvis rammen økes 20 %.	Kommunedelplan vedtatt.	1,2 mrd Prinsippvedtak i kommune – til fylkestinget 30.4.08. 40 % stat – 60 % bruker
Rv 23 Linnes – Dagslett (rest i ytre Lier omtales ikke)	Ikke omtalt	Kommunedelplan vedtatt. Reguleringsplan fra 2003 må revideres.	1,3 mrd Linnes – Dagslett. Mulighetsstudie for finansiering er bestilt. Behandles høsten 08.
Rv 23 og Rv 285 i ytre Lier	Ikke omtalt	Kommunedelplaner vedtatt.	Ca 1, 8 – 2,9 mrd. *) Notat om utfordringer presenteres senere i 08/09
Jernbaneprosjekter:
Ringeriksbanen	Inne med oppstartmidler i 2014 – 19 hvis rammen økes 20 %	Trasé vedtatt i Stortinget.	6,0 mrd kr *)
Havn/godstransport:
Godssenter m.m. i Drammen havn	Drammen havn omtales som ny stamnetthavn. Ikke omtalt med midler.	Gjennomført flere mulighetsstudier for flytting av jernbanens godssenter	Ca 700 mill kr *)

*) Det presiseres at oppgitt kostnadsoverslag er svært usikre

PS: Prosjekter/tiltak på ”øvrige riksveier” er ikke tatt med i foranstående oversikt.

Høringsuttalelser og andre innspill

Lokal høring:

Buskerud fylkeskommune har hatt ansvaret for å gjennomføre en lokal høringsprosess i eget fylke.

Statsetatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2010 – 19 ble sendt ut til kommuner og interesseorganisasjoner så snart de var lagt fram den 17.1.08. Høringsfrist ble satt til 4.4.08 og har ført til omfattende arbeids- og vedtaksprosesser lokalt.

Som en del av høringen ble kommunene invitert til samling i Arendal med transportetatene den 7.2.08. I tillegg gjennomførte fylkeskommunen informasjonsmøte med aktørene i Buskerud på Sole hotell den 15.2.08.

Det har pr dato kommet inn 26 uttalelser. Oppsummering fra den enkelte uttalelser er gitt i vedlegg til saken. De som ønsker hele uttalelsen, kan få den ved å henvende seg i fylkeskommunens sentraladministrasjon.

Innspill fra Østlandssamarbeidet

Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet har den 7.3.08 vedtatt uttalelse og bedt fylkeskommunene legge dette til grunn i sine fylkesvise uttalelser. Fylkesrådmannen har fulgt dette og viser til punkt 1 – 6 i forslaget til vedtak. Det gjøres oppmerksom på at teksten er forkortet/noe justert i vedtaksforslaget.

Innspill fra Kommunenes sentralforbund av 1.2.08.

Notatet er utarbeidet av administrasjonen i KS i samarbeid med enkelte nøkkelpersoner i fylkeskommunenes Samferdselssjefkollegium. Det vises til vedlegg.

Fylkesrådmannens oppsummering

Om økonomiske rammer

Fylkesrådmannen viser til høringsuttalelsene og til fakta som kommer fram i transportetatenes eget forslag til Nasjonal Transportplan for 2010 – 19. Etter fylkesrådmannens mening er det åpenbart at rammene må økes betydelig.

Fylkesrådmannen har ikke noen fasit knyttet til hvor mye rammene faktisk må økes for at målsettingen om et tjenlig stamnett innen 30 år skal oppfylles, jf målsettingene i stamnettutredningene. Investeringsbehovet er anslått til ca 400 mrd kroner, herunder 230 mrd til veger og 80 – 105 mrd til jernbane. Det kan lett bli en konkurranse om å foreslå høyest vekstprosent. Fylkesrådmannen har i sin innstilling lagt til grunn Østlandssamarbeidets forslag, men har tilføyd ordet ”minst”.

Uansett er det fylkesrådmannens oppfatning at vi ikke kan forvente tilfredsstillende resultater under det nåværende system for bevilgninger til infrastruktur. Vi står overfor en systemsvikt.

Fylkesrådmannen er av den klare oppfatning at man må etablere nye organisatoriske og finansielle løsninger for å sikre effektiv fremdrift og tilfredsstillende nivå i infrastrukturutbyggingen.

Jernbaneverket og statens vegvesen må gis endrede organisatoriske rammer for sin virksomhet. Det kan skje gjennom omdanne disse til statsforetak eller statlige aksjeselskaper. Det betyr bl.a. at de kan ta opp lån for å sikre tilfredsstillende framdrift i prosjektene.

Prosjektfinansiering, der man gir bindende forhåndstilsagn om midler til gjennomføring av hele prosjektet, er en aktuell og effektiv løsning for håndtering av enkeltprosjekter.

Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er under utprøving i 3 vegprosjekter i Norge. I praksis fungerer OPS slik at utbyggeren (staten), i tillegg til å inngå avtale om utbygging av et konkret prosjekt, også inngår avtale om drift og vedlikehold for en bestemt periode – f.eks i 25 år. Også OPS må inngå i menyen over nye grep som kan benyttes for større gjennomføringskraft.

Fylkesrådmannen har tatt initiativ overfor Statens vegvesen v/vegdirektøren for å få vurdert mulighetene for å etablere et regionalt vegselskap, for eksempel kalt Buskerud Veg AS. Et slik selskap skal eventuelt eies av fylkeskommunen og kommunene og ha som hovedformål å være pådriver for prioriterte vegprosjekter, herunder arbeide for omforente løsninger knyttet til planlegging, forskuttering, brukerbetaling, finansiering mv. Egen sak forelegges fylkestinget etter at initiativet er forelagt kommunene og andre berørte parter.

Høringsuttalelsene gir bred tilslutning til prioritering av 5 store stamvegprosjekter i Buskerud, d.v.s. nærmere definerte strekninger på RV 23, E 16, RV 35, E 134 og RV 7.

En fylkeskommunal overtakelse av øvrige riksveger på de skisserte vilkår er etter fylkesrådmannens oppfatning uakseptabel, og bør avvises. Dels er investeringsrammene helt utilstrekkelige og fylkene kan heller ikke overta ansvaret for vedlikeholdsforfallet.

Det synes å være stor forståelse for å styrke kollektivtrafikken. Kollektivtrafikk, sykling og gange er langt mer miljøvennig enn vanlig personbiltransport. Utbygging av gang/sykkelveier og felt er viktig overalt. Kollektivtrafikk synes mest aktuelt i byområder der det er potensial for dette og over lengre avstander der både ekspressbusser og togtransport er gode reisealternativ. For øvrig er det lite sannsynlig at det kan oppnås stor vekst i lokal kollektivtrafikk i grissgrendte strøk. Der må man fortsatt regne med vekst i biltrafikken.

Kommunene bør involveres sterkere i arbeidet med å utvikle kollektivtransporten.

Fylkesrådmannen mener at det kan være hensiktsmessig at organisering av kollektivtrafikken i Buskerud bygger på et partnerskap mellom fylkeskommunen og kommunene, for eksempel ved at kommunene kan bli medeiere i et kollektivselskap i Buskerud.

Når det gjelder Ringeriksbanen er uttalelsene noe sprikende. På Ringerike er prioriteringen av E 16 utvetydig og derfor skyves jernbanen inn i framtiden. Fylkesrådmannen har forståelse for prioritering av ny 4-felts vei, og er enig i dette, jf. også fylkestingets tidligere behandling. Samtidig synes denne holdning lite framtidsrettet. Ringeriksområdet kan bli det nye, store utviklingsområdet i Oslo-regionen. Dette vil imidlertid forutsette en moderne jernbaneløsning i tillegg til 4-felts E 16. Disse hensyn burde være mulig å forene. Det vises også til uttalelsen fra Hallingtinget som ønsker raskere tog på Bergensbanen og derfor prioriterer ny Ringeriksbane. Fylkesrådmannen anbefaler at det arbeides aktivt også for å realisere Ringeriksbanen og ber om tilslutning til at det legges fram sak om aktuelle virkemidler for å fremskynde prosjektet.

Om bystrategier

Statlige midler til plan- og investeringer til kollektivtransportsystemet i byregionene vil være helt avgjørende for at nasjonale målsettinger blant annet om reduksjon av utslipp fra transportsektoren skal kunne nås. Som et ledd i dette må dagens belønningsordning for kollektivtrafikk videreutvikles til å gjelde flere byregioner. Ordningen bør styrkes og gjøres mer forutsigbar.

Fylkeskommunene har ansvaret for lokal/regional kollektivtransport. Dersom det lokale kollektivtilbudet skal forbedres permanent, må de statlige rammeoverføringene til fylkeskommunene økes betydelig. Det er ikke tilstrekkelig med belønningsmidler.

Kommunene bør åpne for et enda tettere samarbeid med nabokommuner, fylkeskommunen og statlige etater om arealforvaltningen med sikte på å forhindre en utvikling som fører til ytterligere vekst i transportomfanget og som gir mer miljøvennlig og effektiv transportavvikling.

Om konkrete investeringstiltak

Fylkesrådmannen viser til innstillingen foran knyttet til omtale av planramme og alternativ finansiering. Følgende stamvegprosjekter anses som de viktigste for Buskerud, ikke bare for fylket, men som bidrag i et nasjonalt stamnett:

Rv 7 – Ramsrud – Kjelsbergsvingene, er tilfredsstillende ivaretatt i NTP-forslaget med byggestart i 2008/09 og sluttføring i 2010
Rv 7 Sokna – Ørgenvika må primært gis statlig bidrag fra 2010 slik at byggestart kan skje fra 2011. Alternativt vurderes mulighetene for lokal/regional forskuttering dersom bevilgning ikke kommer før i neste periode 2014 – 2017. Bompengeselskap er stiftet.
Rv 23 Linnes – Dagslett er av en uforståelig grunn ikke omtalt i NTP 2010 – 19. Det er den i eksisterende plan for 2006 – 2015. Dessuten er prosjektet gitt midlertidig unntak fra kravene om KS1 og alternativ konseptvalgutredning (KVU). Det var lokalt antatt at det ble gitt unntak fordi prosjektet ble ansett realiserbart og viktig. Det er nå vedtatt kommunedelplan for hele vegsystemet i ytre Lier. Trasé er således fastsatt. I tillegg er det bestilt mulighetsstudie for alternativ finansiering av prosjektet Linnes – Dagslett. Den vil komme til behandling i kommuner og fylkeskommunen høsten 2008.
E 134 Damåsen – Saggrenda. Kongsberg er en av svært få norske byer som har stamveg gjennom sentrumsområdet. Det er svært stor trafikk gjennom byen. Det er viktig å få E 134 ut av sentrumsgatene og sikre en vegstandard som er en stamveg verdig.
E 16 Sollihøgda – Hønefoss og Rv 35 Hokksund – Åmot har begge fått gjennomført mulighetsstudie og kommuner og fylkeskommune har gitt tilslutning for at det arbeides videre med fase 1 i utredning av bompengekonsept. Det er spesielt viktig å få økt kapasitet og forbedre sikkerhet på disse vegene. Planleggingsarbeidene må videreføres.
Fylkesrådmannen viser for øvrig til at utbyggingen av E 16 er prioritert høyt av både Hole, Ringerike og Hallingdalskommunene, samt av næringslivets organisasjoner og næringsforum. Tiltaket er dessuten gitt midlertidig unntak fra statlige krav om KS 1 (kvalitetssikring i tidlig planfase) Fylkesrådmannen kan ikke akseptere at planleggingen har stanset opp, og mener at prosjektet (med 3 delparseller i Buskerud og 1 fra Bærum til Skaret i Hole) må prioriteres med statlige bidrag. Buskeruds deler i siste del av planperioden 2014 – 19 og videre inn i neste til 2020, jf tidligere framlagt tidsplan.
Fylkesrådmannen støtter forslaget om å gjøre Drammen havn til stamnetthavn, og at den gis stamvegtilknytning. Det er imidlertid en forutsetning for god og mer miljøvennlig godshåndtering i regionen, at det bygges godssenter for jernbane med intermodalt knutepunkt i havneområdet. Fylkesrådmannen ber derfor at utredningsarbeidet (KVU) og reelle utbyggingsplaner igangsettes så snart som mulig i samarbeid med lokale/regional aktører i regionen.

Prosjekter på øvrige riksveger prioriteres ikke i Nasjonal Transportplan, men gis en egen behandling i handlingsprogram og årsbudsjett hvor fylkestinget har avgjørende innflytelse. I denne sak har vi derfor konsentrert oss om rammene for øvrige riksveger, ikke enkeltprosjekter.

Fylkestinget har tidligere støttet forslag om å bygge dobbeltsporet jernbane på strekningen Drammen - Hokksund. Begrunnelsen har vært og er fremdeles at dette er den strekning som har nestmest togtrafikk på enkeltsporet jernbane i Norge, etter Jærbanen. Kravet om dette har vært lagt vekk en periode fordi 4-spors jernbane i Asker og Bærum og mot Ski er prioritert høyere. Dette bør utredes påny, men det aksepteres at dette kommer etter prioritert utbygging rundt Oslo og i Vestfold.

Fylkestinget vedtok følgende den 9.10.03 som innspill til NTP 2006-2015

I Stortingsmelding 46 (1999 – 2000) NTP 2002 – 11, ble Darbuforbindelsen beskrevet som en del av stamveiprosjektet E 134 Hægstad – Damåsen. Bortfallet av bevilgning til permanent veiforbindelse til Darbu sees på som en forsømmelse fra vegvesenets side. Derfor mener fylkestinget at sluttføringen av dette prosjektet bør innarbeides i Nasjonal Transportplan 2006 – 15 for å ivareta helheten i samarbeidsprosjektet, samt unngå at lokalsamfunnet rammes.
Det vises for øvrig til opplysninger inntatt i sak om brukerfinansiering av E 134 gjennom Kongsberg og henstillinger fra Kongsberg og Øvre Eiker kommuner. Fylkesrådmannen antar at Statens vegvesen vil vurdere dette i det pågående arbeide med Handlingsprogram for 2010 – 19.

Beh.nr.	S.type		Behandles av	Utvalgssaksnr	Møtedato
1	Å	PS	Hovedutvalget for samferdselssektoren	025/08	17.04.08
2	Å	PS	Fylkestinget		30.04.08

Fylkeskommunens uttalelse til Nasjonal Transportplan 2010 - 2019

Innstilling til fylkestinget fra hovedutvalget for samferdselssektoren - 17.04.2008:

Behandling i hovedutvalget for samferdselssektoren - 17.04.2008:

Avstemming:

Forslag til vedtak:

Bakgrunn for saken

Kap 3 Transportkorridorer

Vedlegg:
1	Oppsummering av lokale uttalelser
2	Andre innspill til NTP: Østlandssamarbeidet, KS, Uttalelse NTP 2006-15 og kronikk